Kokeboken Good Lookin' Cookin'

Anmeldelse av Good Lookin’ Cookin’

Jeg er såpass fan av Dolly Parton at jeg simpelthen måtte kjøpe kokeboken Good Lookin’ Cookin‘, som hun gav ut sammen med sin søster Rachel Parton George. Som alle andre Dolly-fans ble jeg lei meg da nyheten om hennes bortgang kom (som var dagen etter jeg hadde laget hennes brokkolisalat). Da jeg kjøpte boken forventet jeg en kokebok med oppskrifter på tradisjonsrike retter, og mange bilder av Parton-søstrene i fantastiske antrekk. Jeg forventet også å bli litt kjent med Parton-familiens mattradisjoner. Var det det jeg fikk?

Jeg vil si både og. Vi får defintivt mange flotte bilder av Dolly og Rachel, i en misunnelsesverdig fantastisk garderobe! Vi får også et lite innblikk inn i deres familetradisjoner, men et veldig overfladisk ett. Og blant de 80 oppskriftene i kokeboken, er det mange tradisjonsretter å finne. Men noen av oppskriftene er ganske tåpelige, for eksempel den som består av en balje, isbiter og ølflasker til å putte oppi. Eller der man skal dryppe noen dråper grønn konditorfarge i en øl for å lage grønn øl til St. Patricks dag. Synes ikke slikt kan kalles for oppskrifter altså.

I tillegg til garderoben til søstrene Parton, liker jeg hvordan kokeboken er inndelt. 12 kapitler for 12 måneder, og kokeboken starter naturlig nok med januar. De har fokusert på høytider og andre festdager i boken, så januar-kapittelet handler om nyttår, februar-kapittelet har Valentinsdagen som tema, mars-kapittelet handler om St. Patricks-dag, og slik fortsetter det. Det er jo et litt festlig grep. Hvert kapittel inneholder en forrett, hovedrett og dessert, og ofte en oppskrift på en siderett eller to og noe drikke av noe slag. La oss se nærmere på maten jeg har laget!

Det er noe med Deviled Eggs som appelerer til min indre estetiker, og ikke bare fordi jeg er glad i egg! Det er noe kitchy 70-talls over retten, som både førfører og frastøter. Jeg har ikke helt kommet dit at jeg sprøyter eggeplommefyllet med kakesprøyte enda, men det kommer nok! Parton-søstrene sin versjon er en enkel, men smaksrik variant. De kokte eggeplommene blandes med majones, tabasco, Dijon sennep og salt. Etter fyllet er tilbake i egget, drysser man over gressløk og paprikapulver. Disse er faktisk de beste fylte eggene jeg har smakt. Nå mangler det bare å kjøpe et grelt eggefat som komplimenterer retten.

Neste oppskrift jeg testet ut var Holiday Potatoes. En god og luksuriøs potetmos med kremost, rømme, salt, hvitløk, helmelk, salt, pepper og persille. Ikke en hverdagsstappe der altså. Den smakte veldig godt, men det burde den jo og.

Sloppy Dogs høres ut som en skikkelig amerikansk rett i hvert fall. Rachel skriver at dette ble laget som en Halloween-rett. Et barnevennlig måltid der man istedenfor å lage en Sloppy Joe som serveres med hamburgerbrød, tar hun det et skritt lenger og serverer en Wienerpølse i tillegg, i et pølsebrød. Kjøttsaussen var god, men det føltes som en unødvendig rett egentlig. Ble litt tåpelig. Men jeg hadde sikkert synes det var gøyalt som barn!

Sloppy Dogs fra kokeboken Good Lookin' Cookin'.

En enkel sjokoladedessert er alltid kjekt å kunne. Deres Chocolate Cobbler er en slik dessert. Veldig enkel å lage, med ikke så mange ingredienser. Men fy søren, så søt den var! Alt for søt for oss, det var som om munnen stod i sukkerbrann.

Neste oppskrift likte vi bedre. Her lærte jeg å lage ovnsbakt potet uten å pakke dem inn i folie. Helt tørre poteter stekes i ovnen, uten at man gjør noe med dem. Et lite potetsjokk oppstod da den ene poteten eksploderte da jeg stakk en gaffel i den for å sjekke om den var ferdig, men ellers gikk det fint. Potetene ble fylt med ost, rømme. bacon, vårløk, salt og pepper.

Det er kanskje ikke Dolly Partons kokebok man ville ha sjekket først for å finne den britiske klassikeren Yorkshire Pudding, men det var altså her jeg fant en. Og den viste seg å være veldig god. Parton sier at hun falt for Yorkshire Pudding på en av sine reiser, og lærte seg å lage dette hjemme selv. Jeg har tidligere ikke forstått greia med denne sideretten, men det var skikkelig godt til en kjøttmiddag med brun saus til. Gøy å lage var det og. Også gøy å se et håndfast bevis på hvor mye varmere ovnen min er innerst enn ytterst.

Det er ikke sånn at jeg går rundt og drømmer om nachos hele tiden, men når jeg først kommer over en oppskrift (og et bilde), så finner jeg fort ut at «det er nok en god idé med nachos til middag i dag». Det er vanskelig å lage en vond nachos, og Parton-søstrenes variant er absolutt god. Den er både sterk, frisk, salt og full av smeltet ost. Det eneste jeg ikke fikk tak i, var krydderblandingen Tajin Clásico (den kan kjøpes på nett). En god variant, men nacho-oppskriften til Antoni Porowski er fremdeles den beste jeg har funnet på min kokebokreise.

Dagen før Dolly Parton døde, lagde jeg altså hennes brokkolisalat. Og den var virkelig god! Enkel å lage, men full av smak. Jeg lager en dressing av majones, eplesidereddik, sukker, salt og pepper. Den blander jeg med brokkoli, løk, rosiner, pekannøtter og stekt bacon. En god siderett som jeg anbefaler. Jeg synes i utgangspunktet ikke rå brokkoli er noen høydare, men i denne salaten fungerte det veldig bra.

Som regel har jeg likt oppskriftene jeg har laget fra Good Lookin’ Cookin’, men få av dem kommer til å havne i mitt repertoar. Unntaket er deres deviled eggs, yorkshire pudding og brokkolisalat. Som kanskje ikke er så verst alt i alt? Men det er kanskje ikke for maten jeg vil anbefale denne kokeboken, heller for fans som vil glede seg over de fargerike og glade bildene gjennom hele boken av søstrene Parton. De overstråler matbildene!

En kommentar om “Anmeldelse av Good Lookin’ Cookin’”

  1. Dette var den beste nekrologen jeg har lest om Dolly Parton, rett nok også den eneste. Jeg stiller meg skeptisk til kombinasjonen av brokkoli og rosiner, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil.

    Jeg har kastet bort en ettermiddag på et poeng, som jeg trodde var bra, men som kunne vært bedre, etter mange søk fant jeg frem til bokanmeldelsen til Andre Bjerke, som i 1954 slaktet selvbiografien til Bjørn Balder (psevdonym for Sigurd Bodvar): Du skal skrive ditt liv (Tiden, 1953). Bjerke var ikke imponert, og siterte et utdrag fra boken, med den etterfølgende kommentaren «Slik har ingen dikter før skildret opplevelsen av Bjørnsons dødsfall. Dette er iallfall særpreget!»:

    Nyheten om Bjørnstjerne Bjørnsons død må ha gått som et pust over landet et års tid etter. Jeg var nesten 9 år. Dødsfallet gjorde inntrykk på meg … Gunvor og jeg leikte stundom at vi var gift. Jeg fortalte henne om Bjørnson. Gunvor hørte på meg og sa bare: jeg må på dass. Bli med vel. Jeg ble med. Jeg følte noe nytt og sterkt ved synet av den nakne kroppen hennes. Jeg ble betatt.

    Og vitsen var liksom at jeg synes du lignet på Bodvar med setningen «Som alle andre Dolly-fans ble jeg lei meg da nyheten om hennes bortgang kom (som var dagen etter jeg hadde laget hennes brokkolisalat).» Dette er i alle fall særpreget! Det var godt å slippe en milelang tekst om hvorvidt Dolly Parton var feminist eller ikke. Deviled eggs ser utmerket ut, det må jeg smake en gang.

    Sånn går skribentdagene, de er høyst produktive, vil jeg si. Og for å holde meg innenfor bloggens tema, vil jeg også si at du ikke har gått glipp av noe, dersom du ikke har lest boken til Bodvar. Han skriver ikke godt, selv om måltidet han nevner her, høres bra ut:

    En fredag kveld jeg kom heim fra bakeriet, ventet Arne i porten. Han sa ikke noe, men gjorde tegn til meg. Jeg fulgte ham ned til kjellerbua vår. Der viste han meg en flott rifle han tok fram bak vedhaugen. – Jeg har lånt den. Blir du med så legger vi den tilbake! Jeg gikk først opp og åt. Kålrouletter med nypoteter og fiskesuppe. – Jeg har godt minne for mat.

    Og hva gutta boys gjorde med riflen skal jeg ikke avsløre her, bortsett fra å si at det hverken var dramatisk eller relevant eller festlig. Dolly Parton kunne fått til mer, i pausen mellom slagene på kjøkkenet med søsteren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *