Min forestilling om vinteren er som regel bedre enn slik den faktisk blir. Jeg drømmer om en vinterkledd Narnia-skog der onde hekser serverer fristende Turkish delights, men får i steden servert slaps, sludd og speilglatte veier av moder jord. Diana Henrys Roast figs, sugar snow, er en kokebok med vinterlige oppskrifter og tekster, som bygger opp under drømmen om en eventyrlig og magisk vinter. Kokeboken føles nesten kjølig å bla i, samtidig som den varmer opp sjelen.
Roast Figs, Sugar Snow ble gitt ut i 2003, og har blitt en kokebok-klassiker. Til 20-årsjubileet ble det gitt ut en oppdatert versjon, som er den utgaven jeg anmelder. Kokeboken starter med en nydelig introduksjon av Nigel Slater, mannen som står bak min favorittkokebok om jul og vinter: The Christmas Chronicles.
Kokeboken er 209 sider lang, og gir oss oppskrifter Henry har plukket opp på sine reiser i Skandinavia, de franske og italienske alpene, Skottland, Irland og New England. Arkene er matte og tykke, og fotografiene av Jason Lowe er akkurat passe rustikke og enkle i sitt uttrykk, som passer til stemningen ellers i boken. Flesteparten av rettene har ikke foto. En personlig irritasjon er at tekststørrelsen er liten. Jeg liker derimot godt det lilla, vinterlige designet på bokens omslag, og enda bedre – boken har sidemarkør! Kokeboken er delt inn slik:
La oss mimre sammen om hvilke oppskrifter jeg har laget fra Roast Figs, Sugar Snow, og se om de begeistret meg.
Jeg har aldri vært i Ungarn, men det jeg har smakt av oppskrifter derfra har gitt mersmak. Ungarsk lescó måtte derfor smakes. En rett med mye paprika, både fersk og i pulvervariant. Resultatet ble en god og varmende gryte, som passet godt på en vinterkveld. Enkel, men ikke veldig spennende i smak.
Neste rett ser kanskje litt brent ut på bildet, men den smakte helt nydelig. Og det er ikke så rart, for i den ildfaste formen puttet jeg i løk, epler, timian, brandy, sukker, rosiner, tørr eplesider og gode svinepølser. En kjempelett middag å lage som også ble veldig god.
Jeg er ikke den største muffinselskeren, av den grunn de ofte smaker ganske kjedelig. Men det finnes heldigvis unntak. Disse muffinsene er i kokeboken navngitt Soured cream apple-pie muffins with pecans and brown sugar. Alt du trenger å vite om hvordan disse smaker, kan du lese der. Henry selger disse inn som muffins som smaker som eplepai, bare mye enklere å lage. Og den beskrivelsen stemmer på en prikk. Veldig gode muffins.
Jeg er alltid på utkikk etter desserter som smaker godt, og som ikke krever for mye finesse av en utålmodig kokk som meg. Denne desserten ble en vinner! Her baker jeg eple i ovnen, sammen med tørr eplesider, brunt sukker og sitron. Den serveres varm, sammen med noe av karamellsausen. På samme tallerken putter jeg en valnøttiskrem som består av lønnesirup, kremfløte, helmelk, eggeplommer, vaniljeekstrakt og ristede valnøtter. Kombinasjonen av den kalde iskremen, og det varme, søte eplet var helt fantastisk.
Noen oppskrifter VET man er en suksess før man får smakt på den. Irish Stew er en slik. Kjøttgryte med lammekjøtt, løk, persille, gulrot, pepperkorn, potet, timian og salt – det bare blir godt uansett. Og det var det.
Jeg lager ikke så ofte helstekt kylling, så da jeg først gjør det bør den bli skikkelig god. West Country Pot-roast Chicken var nok en vinneroppskrift fra Roast Figs, Sugar Snow. Henry bruker mye eplesider i oppskriftene sine. Her lager jeg nok en sidersaus, som kyllingen puttes oppi før gryta settes i ovnen. I sausen finner vi andre smaker som bacon, rosmarin, løk, sukker, Dijon og kremfløte. Kyllingen ble saftig og god, og sausen helt himmelsk.
Det er alltid kjekt å ha noen gode sideretter opp i ermet (eller i en oppskriftsbok). Selv om jeg elsker gulrøtter kan de jo bli litt kjedelige og. Inn kommer Henrys Farmes Carrots som redning. Her småkoker jeg gulrøttene i kyllingkraft til kraften er absobert inn i gulrøttene. I kjelen tar jeg så i fløte, sitronsaft, persille, pepper og stekt bacon. Etter litt koketid er gulrøttene klar for servering. Nydelig!
Hvorfor er det så godt med kjøttboller? Disse var i hvert fall himmelsk gode. Kjøttbollene består blant annet av av kjøttdeig av svin og storfe, allehånde, brødsmuler, løk og egg. Sausen er enkel men god: kyllingkraft, rømme, mel, dill og poteter. En varmende og velsmakende middag.
Ungarske poteter hørtes spennende ut. Her ovnssteker jeg poteter som er krydret med karve, sterk paprika, søt paprika, salt, pepper og olivenolje. En god variant på ovnsstekte poteter.
Oppskriften på Dublin Coddle solgte Henry til meg i introduksjonen: I know this dish sounds unpromising, but when you take your coddle out of the oven you will be dying to pour yourself a Guinnes and tuck in. Vi spiste den lykkelig med et glass Guinnes til. Det var mat for Mons!
Det var visst alt jeg har fått kokkelert fra Roast Figs, Sugar Snow, denne gang. For en nydelig kokebok! Jeg tror de fleste som ønsker seg en vinterlig kokebok, som ikke fokuserer veldig mye på jul, vil like denne. Forutsatt at mangel på matbilder ikke er et problem, og man tåler mye tekst i en kokebok. Dette er en kokebok man kan lese som en roman og kose seg med. For å låne Nigel Slater sine ord: «Each paragraph is a carol to what makes the cooking of the cold months something to cherish«.