Alle kokebøker har et konsept, enkelte mer vellykket enn andre. Grunnidéen til Anna Jones kokeok Easy Wins, synes jeg er smart. Jones har valgt ut 12 ingredienser hun mener vi bør mestre i vår matlaging. Disse ingrediensene kan, om brukes rett, forbedre smaken til mange måltider. Hver ingrediens har fått hvert sitt kapittel, og de ser du fotografert på kokebokens forside: olivenolje, løk, peanøtt, kapers, hvitløk, tomat, sitron, eddik, sennep, chili, tahini og miso. Jeg har tidligere anmeldt en kokebok av Anna Jones, og den likte jeg godt.
Easy Wins er 354 sider lang, og inneholder 125 oppskrifter. Dette er en kokebok med vegetariske og veganske retter. Nesten alle oppskrifter er fotografert av Matt Russell, og fotografiene får maten til å se meget fristende ut. (Han står også bak bildene i en annen kokebok jeg har anmeldt: Craig and Shaun McAnuff – Original Flava: Caribbean Recipes from Home) Designet i boka er ryddig og relativt nøkternt, der fotografiene står for de fargerike innslagene. Arkene er tykke og matte, og er deilige å bla i. Oppskriftene er ryddige og enkle å følge.
I kapittelet om peanøtter fant jeg en rett som fristet: Peanut and charred tomato broth. Jones kom opp med denne oppskriften en dag hun ikke følte seg helt topp. Jones beskriver: This hit all the flavours I needed that day: lots of ginger, garlic, chilli and lime to liven me up. Charred smoky flavours from the tomatoes which adds instant depth, and peanut butter to round it all out with some creaminess. Og jeg kan røpe at den smakte akkurat så godt som du tror.
I kapittelet om olivenolje, finner vi en saftig kake full av smak: Double ginger cake with lemon crème fraiche. I tillegg til malt ingefær, ingefærsirup og søtsyltet ingefær, finner vi gode smaker som kanel og brunt sukker. Det er en god del olivenolje i kaken, og det er det som gjør den så saftig. Nam!
I tomatens kapittel, fant jeg en oppskrift på en fristende rett: Orzo, Feta and Tomato Traybake. Jeg er generelt fan av måltider der alle ingredienser kan puttes i en form og stekes sammen. Dette ble en god hverdagsmiddag, med minimalt oppvask i etterkant.
I peanøttens kapittel, falt jeg for lyden av denne oppskriften: Aubergine, Peanut and Tamarind curry. I løpet av min kokebokreise har jeg fått sansen for tamarind. Det gir en særegen sursøt smak som jeg liker godt. Dette er en ovnsbakt rett, som gjør matlagingen enkel. Mye krydder gir mye smak, og den serveres med syltet rødløk, ris og en raita bestående av yoghurt, agurk, lime, koriander og salt. Veldig godt!
For en som elsker pizza, men synes det er kjedelig å lage deig, er flammekueche en gave sendt fra himmelen. Her består deigen av mel, timian, salt, olivenolje og vann. Ingen hevetid! Denne oppskriften finnes i kapittelet dedikert til sennep, og her smører vi på både Dijon og grov sennep. I tillegg smaker den av gode ting som honning, sitronskall, parmesan, sopp, timian, fennikelfrø, valnøtter og creme fraiche. Når jeg sitter og skriver dette, lurer jeg på hvorfor jeg ikke har laget denne igjen!
Anna Jones og jeg har til felles at vi begge elsker parmigiana. Dette er en utradisjonell variant, der vi bruker røkt chipotle i adobo-saus som en ekstra smaksforsterker. Jeg griller auberginer, og lager en god og litt spicy tomatsaus til. Så legger jeg det lagvis i en form, sammen med mozzarella og parmesan. På toppen strør jeg over brødsmuler før steking, Helt nydelig ble dette!
Av og til passer det godt med et ferskt, hjemmebakt brød som en del av et måltid. Som en som ikke er så glad i å styre med gjærbakst, er sodabrød helt topp. Her brukes natron som hevemiddel istedenfor gjær. Dette brødet har fått navnet Lemon Soda Bread, og har en nydelig smak av sitron i seg.
Den minst vellykkede retten fra Easy Wins, var likevel ganske vellykket: Cauliflower Caponata. Jones skriver at caponata er en mesterøvelse i å balansere søtt. surt og salt. Dette er en ovnsbakt versjon med blomkål, istedenfor aubergine som man pleier å finne i en caponata. I tillegg er det ingredienser som hvitvinseddik, tomater, oliven, kapers og rosiner. Enkelte munnfuller av denne retten var skikkelig gode, mens andre var litt mer smakløse. En nesten helt vellykket rett.
Det har sikkert skint gjennom at jeg har likt både maten og konseptet i kokeboken Easy Wins meget godt. Jeg blir begeistret når kokebøker lærer meg ting jeg kan bruke ellers i min matlaging. I hvert kapittel lærer vi mye om fokusingrediensen. Ulike typer, hvordan de smaker, hvordan det skal oppbevares og andre kjekke triks. Ellers er Jones opptatt av hva egentlig smak er. Hvordan fungerer smak? Hvordan burde vi tenke når man bygger smak i en rett? I tillegg har Jones skrevet flere sider der hun beskriver ulike kydder og urters smakspofil og hvilke som kan erstatte hverandre. Her er det mye å lære for en nysgjerrig hjemmekokk.
Jones forrige kokebok One Pot, Pan, Planet, handlet mye om sammenhengen mellom mat og miljø. Det gjør denne også, men på en mindre åpenbar måte. Her lar Jones miljøfokuset skje ved å gi oss oppskrifter som også er gode for miljøet, uten å skrive så mye om det ellers. Easy Wins vil nok oppfattes som en mindre moralistisk kokebok enn forgjengeren, og er nok derfor mer tilgjengelig for flere.
Dette er en kokebok jeg anbefaler varmt.