Jeg forsøker egentlig å holde meg unna uoffisielle fan-kokebøker. Men ettersom jula nærmet seg, begynte kjære fraser som «It ain’t much better in here, kid!» og «You are what the french call les incompetents» å svirre inne i hodet mitt. Så da The Unofficial Home Alone Cookbook av Bryton Taylor dukket opp i en bokhandel, var det lite motstand å finne likevel. Da gjenstår det bare å se om kokeboken er godkjent av the American Dental Association.
Bryton Taylor er kvinnen bak bloggen In Literature, der hun på ulike måter skriver om mat i litteratur. I tillegg har hun skrevet The Unofficial Elf Cookbook som ble publisert tidligere i år. Men nå skal det altså handle om Home Alone. Finner vi en oppskrift på god mac’n cheese? Får jeg min helt egen ostepizza? Og hvilke flere Home Alone-matretter finnes egentlig igjen da? Popkorn og iskrem?
The unofficial Home Alone Cookbook er 160 sider lang, og inneholder 75 oppskrifter på alt fra frokost, lunsj, middag, dessert, drikke og snacks/småretter. Matfotografiene er fine og fargerike, og inneholder ofte små detaljer som knytter retten til filmen. Jeg synes illustrasjonenen er koselige og fanger julestemningen i filmen godt. Jeg er ikke så begeistret for den blanke papirkvaliteten, også savner jeg en sidemarkør. Men kokeboken skal ha ros for å ha en relativt stor fontstørrelse, det er det ikke så mange kokebøker som har.
Hver rett er innledet med en liten tekst, som forklarer sammenhengen mellom oppskriften og Home Alone. Klok av skade (eventuelt erfaring) har jeg ikke høye forhåpninger om gode forbindelser her. Jeg har etter hvert anmeldt en del kokebøker som er inspirert av litteratur eller tv/film, og de fleste sliter med å lage gode koblinger. Men la oss se nærmere på oppskriftene jeg har prøvd ut!
Til hverdags spiser jeg sjeldent frokost, men i helgene har jeg tid og ro nok til å bli sulten på morgenkvisten. En helg bestemte jeg meg for å lage Grab ‘n’ Go Breakfast Burrito. «Hva er forbindelsen til Home Alone her?», kan du kanskje tenke. Vel, Marv og Harry trodde kanskje at det å rane tomme hus skulle være en enkel «grab ‘n’ go», men disse frokostburritoene er enda enklere. Her lager jeg også to andre oppskrifter fra boken, Airport scramble, og ovnssstekte bacon. I tillegg til eggerøre og bacon, er det salat, revet cheddar og barbecue saus i burritoene. Litt kjedelige, men gode var de.
Fra kapittelet om drikke, lagde jeg oppskriften for Filthy Animal. Jeg så på ingredienslisten og tenkte «Høres ikke bra ut, men kanskje det blir godt alikevel?». Ingredienslisten: laurbærblad, kjøttbuljong, vann, Worcestershiresaus, Tabasco, sitronsaft, vodka, amber ale og beef jerky. Jeg liker jo Bloody Mary, og dette hørtes ut som en slektning. Det viste seg å være en kjip slektning. Den smakte som en tynn og skvipete Bloody Mary, så Filthy Animal er kanskje rett navn!
Så skal vi over til Packed Suitcase Pitas. Det kan være vanskelig å fylle en koffert, men det er ikke så vanskelig å fylle en pita, sier Taylor. Her lager jeg en ganske god tzatziki, marinerer kyllingkjøtt i diverse krydder og sitronsaft, før jeg steker kjøttet i pannen. Ellers fylles pitaene med rødløk, tomat, fetaost og persille. Dette ble et godt og enkelt måltid.
Neste middag ut smakte også godt: Rope Chop Pork Chop. I filmen kutter Kevin noen tau for sine «gjester», her kutter vi opp løk og eple for våre. Dette legges i bunnen av en ildfast form. Svinekjøtt dyppes i melk, deretter i en blanding av brødsmuler, salvie, pepper, allehånde og muskat. Så stekes alt i ovnen til alt er serveringsklart.
Neste måltid ble ikke en like stor suksess. Trip Line Tuna Casserole, med enda et godt eksempel på de svært løse koblingene mellom film og matrett: It looks like Harry and Marv hit a snag racing to get to Kevin. Don’t get tripped up here: Keep a can of tuna in the cupboard! Så, ja. I formen finner vi blant annet tunfisk, makaroni, løk, selleristang, ansjos, sennep, melk og cheddar. Toppet med knust potetgull, hørtes den ut som en litt artig rett. Men den var lite spennende, og veldig ensartet i smaken.
Neste middag ble bedre, Chillin’ Out Chili. En helt streit chiligryte, men alt for mild for å kunne kalle den en chiligryte synes jeg. (To teskjeer mild chillipulver og 1/4 teskje kajennepepper). Det er heldigvis lett å fikse når man lager maten selv. Nå tenker jeg leseren dør av spenning etter å høre hvorfor dette regnes som en Home Alone-matrett! Jo, hvis bare Harry hadde beholdt roen, ville han kanskje ikke måtte dykke ned i snøen for å kjøle seg ned. Og en måte vi kan beholde roen på når vi skal ha middagsgjester, er å lage en chilligryte.
Neste rett lagde jeg til noen middagsgjester (klarte å beholde roen uten å lage en chiligryte): Mom’s Meatloaf. Denne skal minne deg om din mor, når hun ikke er tilstede for å lage den til deg selv. Og den ble veldig saftig og god! Det eneste jeg endret på her, var at den skulle smøres med cirka fire dl. ketchup før servering, jeg begrenset meg til et mye tynnere lag.
Så over til siste oppskrift «Highly Nutritious» Mac and Cheese Dinner. Hvor irriterende er det ikke at Kevin akkurat ikke rekker å smake på middagen sin når tyvene kommer? Men nå kan vi smake den selv! Og denne likte jeg. Det var gøy hvordan den utseendemessig lignet på den i filmen, også smakte den på en måte som en ferdiglaget variant. Om det er positivt kan kanskje diskuteres, men jeg synes det var veldig treffende. (Serverte den med frisk salat til, noe oppskriften ikke sier, men som jeg vil anbefale.)
Det er flere oppskrifter her jeg kunne tenke meg å lage, som de to pizzavariantene (en ostepizza selvsagt, og Heather’s Hawaiian Stuffed-Crust Pizza.) Begge er med deig som skal stå og heve over natten, noe som jeg aldri fikk somlet meg til å planlegge. Ellers er det en del snacks og drinker jeg kunne tenke meg å prøve.
Jeg liker The Unofficial Home Alone Cookbook for nostalgiens skyld, men er ikke vanvittig imponert ellers. Det er litt gøyale retter innimellom, som grenser mot kitch (Jeg liker kitch). Og det er mye i kokeboken jeg så på amerikanske julefilmer som barn. Jeg hadde kanskje likt den bedre, om ikke linkene mellom oppskriftene og filmen var så tåpelige?