Det er mange veier som leder til et kokebok-kjøp. Denne gangen var det et pc-spill fra 1993, som nylig ble spilt av meg og samboer: Gabriel Knight: Sins of the Fathers. Et morsomt, frustrerende og stemningsfullt spill satt til New Orleans. Jeg fikk lyst til å reise til Gabriel Knights New Orleans, men siden den nok ikke finnes helt, begynte jeg å tenke på å «reise» dit gjennom en kokebok! Og etter å ha lett en stund, falt valget på The Cajun Vegan Cookbook, skrevet av Krimsey Lileth, som hadde en vegansk cajun-restaurant i Hollywood, Los Angeles. Så sånn kan det altså gå.
Les mer: Anmeldelse av Krimsey Lilleth – The Cajun Vegan Cookbook

The Cajun Vegan Cookbook ble til etter hennes restaurant, Krimsey’s Cajun Kitchen, måtte legges ned etter koronapandemien. Da fikk hun en forespørsel fra et forlag om hun kanskje ville lage en kokebok, noe hun slo til på. Og resultatet er denne kokeboken hun etter sigende lagde «under the influence of powdered sugar, cafe au lait, Louisiana jazz, and a sprinkling of ’90s jams».
Boken er 273 sider lang, og inneholder over 130 veganske oppskrifter, der rundt 90 av dem også er glutenfrie. Det er forfatteren selv som har fotografert rettene, og jeg synes hun har gjort en god jobb. Bildene er litt for dikkedarete etter min smak, med «tilfeldig» plasserte ingredienser i bakgrunn. Papiret er for glanset for min smak, men ellers liker jeg designet godt. Spesielt de lilla, skimrende kantene snakker til mitt glimmerglade hjerte. Noen ingredienser måtte jeg kjøpe inn, som flytende røyksmak, veganske erstatninger og løkpulver.





Den første oppskriften jeg lagde fra The Cajun Vegan Cookbook, var Beet & Sweet Potato Chili. En god og varmende chiligryte med smaker av rødbeter, søtpotet, løk, brokkoli, røde bønner, kikerter, chilli, og en haug med ulike krydder. Og gryten har en flott, rød farge!
Som tilbehør til en middag, lagde jeg Loaded Jalapeño Cornbread Muffins. De ble en hit! Smakte nydelig av mais, løk, ost og chili. (Jeg må innrømme at jeg brukte ost, og ikke vegansk ost i disse)



Så over til en oppskrift som ikke var helt til å stole på: Butternut Squash Goulash. I følge oppskriften var dette et måltid for to, men det ble så enormt mye mat. Kunne lett hatt seks stykker til middag, og fremdeles ha igjen til lunsj. Ikke smakte den så fryktelig spennende heller. Veldig mye pasta, ca. 5 dl. tørr makaroni.
Men neste måltid ble heldigvis bedre! Cajun Red Pepper Alfredo, inspirert av retten Cajun Chicken Alfredo, ble en god pastarett med smaker av paprika, sopp, hvitløk, sitronsaft, løkpulver og kraft. For å få en kremet konsistens, finner vi både silketofu, næringsgjær, parmesan og smør (veganske varianter). Veldig godt!
Til å bruke på toppen av en suppe, prøvde jeg ut en oppskrift på en bacon-erstatning: Smoky Maple Bacon Bits. Jeg marinerte tørkede kokosflak i lønnsirup, balsamico, salt, sukker, olje og flytende røyksmak, og stekte bitene i ovnen til de blir sprø. Det ble veldig godt, og passet supergodt som topping, men jeg tror ikke det gjør det noen tjeneste og kalle det for bacon. For det smaker ikke bacon. Men godt! Lager gjerne dette igjen, og veldig enkelt når jeg har alle ingredienser i hus.

Disse «bacon»-bitene ble servert på toppen av Corn & Baked Potato Chowder. For en potetelsker som meg høres en suppe som skal smake som en bakt potet ut som himmelen! Og suppen smakte virkelig som en nydelig bakt potet. Smoky Maple Bacon Bits passet veldig godt som topping her, selv om de fort ble litt vasne i suppen.
Fra kokebokens søte kapittel testet jeg ut Pb & Banana «Mookies», som Lilleth beskriver som «Like a muffin and a cookie had a baby». Og konsistensen er faktisk som en blanding av en muffin og en cookie. Her finner vi smaker som banan, havregryn, peanøtter, kanel, muskat, lønnesirup og vaniljeekstrakt. Og de smakte godt, men litt for søtt for min smak.
Siste rett jeg har laget hittil fra The Cajun Vegan Cookbook er West Coast Pistolettes. Lilleth forteller at tradisjonelle pistoletter er fylte og friterte rundstykker som serveres i Lafayette, Louisiana. I Lilleths variant kjøper vi rundstykker, og stapper de med et fyll av blant annet brokkoli, løk, hvitløk, vegansk kjøttdeig, tabasco og cajunkrydder. Istedenfor å fritere rundstykkene, steker vi de i ovn. Dette ble en veldig god rett! Og rundstykkene kan jo i utgangspunktet fylles med hva som helst.
Alt i alt har dette vært en morsom kokebok å kokkelere fra, og med unntak fra den ene retten med totalt kokkelimonke porsjonsberegning, har oppskriftene jeg har testet vært velskrevne. Jeg har lært en del om det cajunske kjøkken og om hvilke triks veganere har i ermet når de skal unngå kjøtt, egg og meieriprodukter. The Cajun Vegan Cookbook passer ikke bare for veganere, men også sånne som meg som synes det er stas å lære nye ting på kjøkkenet og som også vil spise mindre kjøtt. I tillegg er det gøy å kunne fordype seg i et helt fremmed kjøkken.