Anmeldelse av leseeksemplar fra Mangschou Forlag. Jeg har hatt en wok stående i skapet i mange år, men det var egentlig ikke før jeg begynte med kokebokprosjektet mitt at jeg faktisk begynte å bruke den. Og nå har jeg har blitt veldig glad i woken min. Så da jeg fikk tilbudet omå motta et leseeskemplar av boken Wok av Jeremy Pang var jeg ikke vanskelig å be.
Kokeboken er på 207 sider og har over 80 oppskrifter på retter der woken er helten. Og den britisk-kinesiske kokebokforfatteren Jeremy Pang er ikke den verste man kan velge om man vil bli bedre på å kokkelere (wokkelere! knegg.) med sin wok. Han er fjerdegenerasjons kinesisk kokk, og i 2009 startet han matskolen The School of Wok i London’s Covent Garden. I begynnelsen av kokeboka får vi mye god informasjon om alt som har med wok å gjøre. Veldig nyttig.
Designet i boka er ikke så superspennende, men det har et veldig ryddig uttrykk, som er behagelig når man skal lage mat og lese oppskrift samtidig. Matbildene av Kris Kirkham synes jeg er veldig fine. Varme, fargerike og fristende. Det kjekkeste jeg tok med meg fra Wok, er å lage wok-klokken først. Det tar jo sjeldent lang tid å lage mat i wok, så her klargjør man alle ingredienser først og plasserer dem kronoligisk etter som vi skal bruke dem. Kokeboken er delt inn slik:
Første oppskrift jeg lagde fra kokeboken gjorde meg meget forventningsfull til resten av kokeboken: Peking mandarin-svin. Det smakte altså så godt! Nydelig fritert svinekjøtt i en skikkelig god saus.
Så skal vi over til en rett som jeg innrømmer ikke ser så fryktelig lekker ut på bildet … Men den smakte veldig godt. Pang skriver at hemmeligheten bak en god thaicurry er å bruke hjemmelaget karripasta og å tilføre kokosmelken gradvis for å bygge dybde i smaken. Og denne grønne kyllingcurryen ble virkelig full av god smak. Gøy å lage sin egen karripasta også synes jeg, og i kokeboken får vi oppskrift på både grønn, gul og rød variant.
Så over til en annen rett som både var morsom å lage og nydelig å spise: Breserte eggedumplings. Her steker jeg små miniomeletter av egg, sesamolje og salt, legger fyll på og bretter den ene halvdelen over den andre. Jeg hadde ikke akkurat teknikken inne, så særlig vakkert ble det ikke, men det smakte helt nydelig. Dumplingsene fikk smak både av det gode svinekjøttfyllet og den smakfulle sausen. Denne slafset vi lykkelig i oss.
Neste måltid ut fant jeg i kapittelet med vietnamesiske oppskrifter: Grillede og glaserte svinekoteletter. Nok et måltid vi slukte med stor iver. Kotelettene ble veldig møre og saftige, og marinaden og glasuren gav mye god smak. Jeg var litt bekymret over at det ville bli en litt for tørr rett, at jeg ville savne en saus eller noe slikt. Men det gjorde vi ikke. Rett og slett kjempegodt!
Over til en annen vietnamesisk oppskrift: Fisk med gurkemeie og dill. Jeg har skrevet ned at jeg synes dette var et godt måltid, men nå i ettertid er det faktisk den eneste retten jeg ikke husker hvordan smakte i det hele tatt. Så den var sikkert god, men nok ikke like god som de andre rettene her.
Men neste rett, Katsucurry med kylling, husker jeg derimot veldig godt for den var skikkelig god! Og kyllingen ble saftig og sprø. Pang skriver: «Det er katsuens kombinasjon av curryens krydder og den klassiske franske jevningen som sammen med den sprø pankopaneringen gjør den til en perfekt balansert rett. Kontrastene i smakene og konsistensene gjør den så god – og dermed så populær.» Og nå er den også populær i vårt hus.
Fra det kinesiske kapittelet fant jeg en rask og enkel hverdagsmiddag, som smakte veldig godt: Kylling med ingefær og vårløk. Pang forteller at dette var hans mors kinesiske versjon av å lage lettvinte tomatbønner eller fiskepinner til middag (og at han var glad for at han fikk dette istedenfor tomatbønner eller fiskepinner). Og jeg vil jo si at det smaker mye mer enn fiskepinnene. Her får vi smaker som ingefær, rødløk, paprika, sesamolje, soyasaus, kinesisk femkrydder, Shaoxing-risvin, kyllingkraft, østerssaus og sukker.
Den siste retten jeg har laget fra Wok i denne omgang, er den koreanske retten Bulgogi. Pang skriver at da han var 24 timer i Seol, spiste han bulgogi hele seks ganger. Og jeg kan forstå hvorfor! Storfekjøtt i en nydelig marinade, servert med en smaksrik grillsaus av gochujang, misopasta, lys soyasaus, honning, sesamolje og sesamfrø. Kjempegodt!
Ja, dette var altså en kokebok full av gode retter – i hvert fall de jeg har testet ut. Oppskriftene har vært velskrevne. Jeg liker når ingrediensene er gruppert etter hvor de skal brukes og i kronologisk rekkefølge. Jeg har heller ikke oppdaget noen feil, eller at jeg ikke har forstått en fremgangsmåte. Matbildene synes jeg også har vært gode fremstillinger av det ferdige måltid. Det er ikke veldig mange vegetaroppskrifter her, så jeg ville nok funnet en annen kokebok om det er viktig for deg. Og om du ikke pleier å lage asiatiske retter, må du innom en matbutikk med asiatiske importvarer. Men du finner de fleste ingrediensene der uten problem. Jeg kan trygt anbefale denne kokeboken til de som ønsker å bruke woken sin mer!