I skrivende stund er det påskeferie, og som mange andre nordmenn bruker jeg fridagene til å lese krimbøker og se på (helst britiske) krimserier. Hva passer bedre da enn en anmeldelse av Recipes for Murder: 66 Dishes That Celebrate the Mysteries of Agatha Christie?
Kokeboken er skrevet av Karen Pierce, en matglad, ivrig, Agatha Christie-leser som laget kokeboken med formålet: ‘[…] it examines the different ways she incorporates various meals, dishes, drinks, and ingredients into her novels. Occasionally she wields food as a weapon, but more often meals serve as plot devices. In her stories, food develops characters or invokes settings, whether familiar or foreign.’
Recipes for Murder er 184 sider lang, i et hendig format. Den er designet som en «vanlig» bok, uten fotografier eller glansede sider. Illustrasjonene (av mange ulike illustratører) løfter bokens design så den blir litt mer spennende utseendemessig enn en vanlig krimbok. Forordet er skrevet av Dr. John Curran, som har forsket mye på Agatha Christies liv og litterære verk. I boken får vi både informasjon om hvordan Christe brukte mat og drikke som et litterært virkemiddel, Christies forhold til mat i sitt eget liv, og litt generell informasjon om matens kulturhistorie. Boken er delt inn etter tiår:
Hver oppskrift har en liten innledning med et sitat fra en bok, litt om hvorfor denne oppskriften ble valgt, og andre fakta Pierce vil dele. Et eksempel fra boken: ‘A Perfect Cup of Coffee’ fra The Mysterious Affair at Styles:
‘In this mystery, the smashed coffee cup offers one of the first clues to the identity of the murderer. Joseph Laurens, a Parisian tinsmith, invented the first percolator a century earlier in 1819. At Styles, a country manor house, the after-dinner coffee would have come from such a percolator, but at the village guest house where Poirot and his fellow refugees live, the cook likely would have brewed the coffee using the new European drip method.’
Det første måltidet jeg spiste etter oppskrift fra Recipes for Murder var Stuffed Vegetable Marrows. Retten er inspirert av The Murder of Roger Ackroyd (1926). I boken har Poirot pensjonert seg som detektiv, og flyttet til landet for perfeksjonere det å dyrke grønnsaken «marrow» (Har ikke klart å finne et norsk ord for dette). I oppskriften bruker vi squash som er mye enklere finne. Først koker vi dem, før de fylles med blant annet hvitløk, timian, rosmarin, kjøttdeig, tomat, egg, løk og persille. Gratineres så i ovnen med parmesan på toppen. Det ble en god, men litt tam middag.
Så skal vi over til A Perfect Cup of Hot Chocoate, inspirert av begynnelsen av The Third Girl, der Poirot starter dagen med en brioche og en kopp varm sjokolade. Om det er den perfekte varianten vet jeg ikke, men den var god! Ble laget med helmelk, vaniljestang, kanelstang, mørk sjokolade, sukker og revet muskat.
Jeg har en ganske enkel smak når det kommer til kaker, så denne ingefærkaken uten noe krem eller fyll er en kake etter mitt hjerte. En relativt svak link til den litterære verden (noen nevnte at de hadde en oppskrift på en ginger pudding i Jane Marple and the Draper’s Assistant), men det kan jeg tilgi når det gjelder en så god kake som denne! En saftig, krydret kake som passer perfekt til en kopp te og påskekrim.
Over til et skikkelig brunt måltid: Weekend Salisbury Steak. Her er koblingen skikkelig svak, enda svakere enn ingefærkaken! Retten er knyttet til They Do it With Mirrors (1952), der en karakter sier: «The meal was not a particularly appetising one. It was indifferently cooked and indifferenty served». Haha, inspirerende måltid! Men denne skulle være bedre da, og det vil jeg si at den var. Kjøttkaker med løk, sopp, ketchup. Worcestershiresaus og sennepspulver, servert med en god soppsaus. En veldig brun rett, men fargerik i smaken.
Så til kake nummer to fra Recipes for Murder, en sjokoladekake med navnet Another Delicious Death by Cake. Enda en enkel og god kake. Rett og slett en klassisk sjokoladekake.
Fra klassikeren The A.B.C. Murders (1936) får vi oppskriften på Macaroni Au Gratin at the Ginger Cat Café. «It was the kind of place that specialized in morning coffee, five different kinds of teas … and a few sparing lunch dishes for females such as scrambled eggs and shrimps and macaroni au gratin». En god og tradisjonell makaronigrateng med blant annet cheddar, helmelk, sjalottløk, sennepspulver og Worcestershiresaus.
Det har vært en våt høst, lang vinter (og kald vår) på sørlandet, så det har gått mye i varmende supper og gryter her i huset. Denne soppsuppen er veldig enkel, inneholder kun smør, sopp, salt, pepper, sitronsaft, kyllingkraft, mel, helmelk og revet sitronskall. Enkel, men veldig god. Og her vil jeg si at koblingen til boken 4.50 from Paddington (1957) er bra: «‘Mushroom soup – out of a tin i suppose?’ ‘Certinly not. I made it … Half a pound of mushrooms, chicken stock, milk, a roux of butter and flour, and lemon juice.'»
Den siste retten jeg har testet ut fra Recipes for Murder er kjøttboller i tomatsaus med pasta. Den er inspirert av Hickory Dickory Dock (1955), der Poirot «busied himsef with keeping his moustaches out of the excellent minestrone (…) followed by a piping hot dish of spaghetti and meatbals». Her ble kjøttbollene saftige og gode, og sausen hadde gode smaker av løk, hvitløk, chiliflak, laurbærblad, basilikum og tomat.
Det er altså oppskriftene jeg har testet ut fra Recipes for Murder. Oppskriftene har vært ryddige og enkle å følge. Jeg har blitt veldig vant med at kokebøker med et slikt konsept (Som kokeboken inspirert av Jane Austen, eller inspirert av H. P. Lovecraft) ikke har veldig gode koblinger til sine litterære forbilder, så mangelen på det gjorde meg ikke så mye. Jeg har sett Agatha Christie-kjennere reagere på at enkelte klassiske Poriot/Marple-måltider mangler, men for en gjennomsnittelig leser som meg har ikke det vært et irritasjonsmoment.
Jeg har kost meg med Recipes for Murder. Jeg har både mimret, lært noe og laget god mat fra den. Om du liker gammeldags mat, enkle kaker og en god cocktail i ny og ne (jeg kom aldri så langt at jeg fikk testet ut noen av cocktail-oppskriftene), så vil jeg trygt anbefale denne boken, spesielt om du er fan av Agatha Christie i tillegg. Om du ikke liker kokebøker uten matfotografier er nok ikke denne en bok for deg.
«We will dine first, Hastings, and, until we drink our coffee, we will not discuss the case further. When engaged in eating, the brain should be the servant of the stomach» – Hercule Poirot, Lord Edgware Dies.