Aimee Ryan er kvinnen bak den populære matbloggen WallflowerKitchen.com. I kokeboken Great British Vegan deler hun ca. 80 veganske oppskrifter på tradisjonsretter fra sitt hjemland. Her får vi for eksempel veganske versjoner av Shepherd’s Pie, Yorkshire Pudding, Fish & Chips, Welsh Rarebit, Eton Mess, Battenberg kake, og Sticky Toffee Pudding for å nevne noe.
Great British Vegan er 280 sider lang og har et deilig tykt og matt papir. Dessverre ingen sidemarkør i boken, men designet på boken liker jeg godt. Vi får en relativ stor font så man slipper å myse så innmari når man står på kjøkkenet og følger en oppskrift. Foran i boken er det også en kjekk guide for hvilke veganske ingredienser vi burde ha, og hvilke veganske ingredienser man kan erstatte en ikke-vegansk en med. Matbildene av Jamie Orlando Smith synes jeg passer godt til stemningen ellers i boken: lyst og tradisjonelt, med et ganske nøkternt uttrykk.
Den første oppskriften jeg testet ut het Beefy Mushroom Stew with Cauliflower Mash. Og både soppstuingen og blomkålmappen smakte veldig godt. Det eneste jeg reagerte på var den anslåtte porsjonsstørrelsen. Oppskriften skal være 4-6 porsjoner, men da jeg og samboeren hadde tatt en tallerken hver, var kjelene nesten tomme. Greit vi ikke er småspiste, men jeg har ikke inntrykk av at vi spiser 3 porsjoner hver! Men den gode smaken på måltidet gjør at jeg tilgir Ryan.
Så skal vi over til en av mine favorittoppskrifter fra kokeboken, nemlig Earl Grey Tea Loaf. Her bløtlegger jeg tørket frukt i sterk Earl Grey over natten. Frukten blir så blandet med en deig av mel, bakepulver, brunt sukker, «Apple Pie Spice», og usøtet soyayoghurt. Denne ble helt vidunderlig synes jeg. Smakte som et saftig julebrød!
En frisk salat jeg testet ut var Spring Salad with Shaved Asparagus. En enkel og god salat med asparges, vårløk, redikk, agurk og en dressing av olivenolje, balsamico, sitronsaft, salt og pepper. Den var ikke kjempespennende, men god på smak.
På hustrige ettermiddager er det godt med en varm suppe som har litt ekstra varmende ingredienser i seg. Mulligatawny Soup (også kjent fra menyen i Grevinnen og Hovmesteren, og som Batmans favorittsuppe) kan anbefales på slike ettermiddager. I Ryans variant smaker vi løk, søtpotet, paprika, karri, hvitløk, ingefær, chili, balsamico, eple, spisskummen, røde linser, ris og tomatpuré – for å nevne noe. En skikkelig smaksbombe!
Neste oppskrift ble også en suksess: Coronation Chickpea Salad. Her er den tradisjonelle kyllingen byttet ut med kikerter. Salaten smakte blant annet av mango chutney, karri, rosiner, mandler og koriander. Denne spiste jeg også som pålegg. Anbefales!
Tofu Korma er neste rett ut. En mild og god korma med mye smak. En god rett å lage til en tofu-skeptiker!
Så over til en god pai. Den ser kanskje ikke så vakker ut, men det er min egen utålmodighet sin skyld. Ryans veganske versjon av Steak ‘n’ Kidney Pie inneholder blant annet løk, balsamico, gjærekstrakt, tomatpuré, ulike typer sopp og røde kidneybønner. Anbefales!
Så skal vi over til den siste retten jeg har laget fra Great British Vegan hittil, nemlig Homity Pie. Ryan sier at denne paien ble populær på 1960-tallet, da hippiekulturen gjorde vegetarretter mer mainstream. Det er en pai som er fylt av en skikkelig luksuspotetmos, med mye løk, purre, hvitløk og muskat. Pluss (vegetarisk) Cheddar. Den var mektig og god!
Det er flere retter her jeg har skikkelig lyst til å lage, men som jeg ikke har fått surret meg til enda. Som for eksempel Lancashire Hotpot (Jeg fant aldri hermetisk jackfrukt da jeg planla å lage den), Shepherds Pie with Camp Mash og Cider and Bean Stew with Herby Dumplings. Også må jeg trekke frem det tykke kakekapittelet i boken, her virker det å være veldig mye godt! Jeg er ikke den største kakeelskeren, så det er ikke så ofte jeg baker. Men om du liker et godt og søtt kapittel i en kokebok, så finner du et her.
Jeg kan trygt anbefale Great British Vegan for de som har lyst på en vegansk kokebok som gir tradisjonelle smaker. Jeg vil tro dette er også er en veldig god kokebok for noen som er litt skeptisk til veganske retter, og som tror man aldri vil få smakt et godt tradisjonsmåltid igjen dersom man skulle gått over til «kaninfor».