Jeg liker nudler. Kokte, stekte, friterte – ja takk! En kokebok med navnet The Noodle Cookbook virker altså forlokkende på en nudelbolle som meg. Kokeboken hevder å være den eneste nudelkokeboken jeg vil trenge i min levetid, noe jeg kanskje ikke helt tror på. Men det at den reklamerer med å gi meg 101 oppskrifter på sunne nudeloppskrifter fra Japan, Thailand, Kina, Vietnam og Korea gjorde at den havnet i kjøp-bunken allikevel.
Da jeg fikk boken hjem, oppdaget jeg at det var en herre bak Mr Lees noodles som hadde laget boken. Det skapte jo litt forvrring, men det er altså en annen Mr. Lee enn «vår» Mr. Lee. I innledningen forteller Damien King Lee at hans nudeleventyr begynte da han fikk kreft i 2014 og måtte endre på kostholdet sitt. Kort fortalt startet han å lage sunne nudelretter, ble friskere, og begynte å selge Mr. Lees nudler. Han tror at man er hva man spiser, og hadde lyst til å dele sin kunnskap om sunne nudelretter som også er raske å lage (Slik at man ikke bare tyr til pølse i brød når man er skrubbsulten på en tirsdag ettermiddag) i en kokebok. Etter flere runder med kreft døde han i 2021.
Jeg liker designet i boken, med sin fargerike og iøyenfallende forside. Relativ stor fontstørrelse som gjør det enkelt å lese oppskriftene, samt et ryddig oppsett. Oppskriftene har en liten innledning, pluss en tidsangivning på hvor lang tid det vil ta å lage maten (etter alt er kuttet opp vil jeg si). Som regel er porsjonsstørrelsen for 2 personer. I tillegg er det bemerket hvilken «Hero Ingredient» retten har, som for eksempel tofu, miso, sardiner eller tang. Foran i kokeboken er det en oversikt over hvilke ingredienser vi burde kjøpe og hvorfor. En morsom ting er det lille kapittelet med oppskrifter på asiatiske sauser man vanligvis kjøper ferdigblandet, som østerssaus, Teriyakisaus, Hoisinsaus og til og med en vegansk fiskesaus. Kjekt!
Matbildene av Harala Hamilton er veldig flotte og får rettene til å se fristende og fargerike ut. Ikke alle matrettene er fotografert, men nesten. Det er oppskrifter for nesten enhver diett, og ofte har rettene med kjøtt i seg også et vegetar eller vegansk alternativ. Men en bok med bare veganske oppskrifter er det ikke. Men siden vi snakker om oppskrifter, hva har jeg laget?
Jeg har laget mange morsomme og gode retter fra The Noodle Cookbook. Den første oppskriften jeg testet ut var Macau Street-food Curry Noodle Soup with Beef. Og den gjorde meg sulten på å lage flere retter fra kokeboken. Biffkjøttet ble marinert i lett soyasaus, mørk soyasaus, sesamolje og maisstivelse. Suppen består av kjøttkraft, brun miso, garam masala, løk, karripulver og lett soyasaus. En kjapp og velsmakende slurpemiddag.
Neste oppskrift jeg testet var Filipino-Style Tangy Tomato Noodles. Her tror jeg oppskriften var skrevet slurvete. 400 gram nudler på to personer ble MYE mat, og sausen og de andre smakene forsvant i alle nudlene. Synd, for jeg tror den hadde vært kjempegod med mindre nudler i.
Neste rett kaller Lee for «Fusion Magic». Her lager vi den populære retten hoisin duck med meksikansk tortilla, istedenfor den tradisjonelle pannekaken som hører til. Tortillaen fylles med marinert andebryst, eple, agurk, tomater, risnudler og hoisinsaus. Kjempegodt og enkelt å lage.
Jeg vet jeg har en tendens til å prøve ut de rareste oppskriftene, og her kommer kanskje en slik. Mr Lee’s Bun-less Noodle Burger of Brilliance. «Wait, What?» står det i kokeboken etter tittelen. Og det var nok akkurat det jeg tenkte også! En burger med nudler som brød? Det måtte jeg jo bare prøve. Og tro det eller ei (Sikkert mange som lander på ei her), det ble en skikkelig god burger. Burgeren består av kjøttdeig, togarashi, salt, pepper og hoisinsaus, og når den stekes legger jeg på et noriark og en osteskive. Selve nudelbrødet består av kokte nudler som er blandet med egg, før det stekes i runde former i en stekepanne. I tillegg serveres burgeren med rødløk, tomat, salat og en blanding av majones og wasabipaste. En skikkelig smaksbombe det her! Og ja, vi spiste den med kniv og gaffel.
Neste rett ut blir beskrevet som «Pure Porky Perfection», og Street-market-style Pork var virkelig et godt måltid. I følge Lee finner man denne retten over hele Kina. Men her er det noe surr i oppskriftens innledning. Den beskriver retten slik: «The sweetness of the carrots is perfectly balanced by the earthy celery», men det er hverken gulrøtter eller selleri i ingredienslisten! Så jeg mistenker at innledningen tilhører en annen oppskrift. Men maten smakte godt og det er jo det viktigste.
I august flyttet vi inn i vårt nye hjem, og i løpet av våre første dager der lagde jeg Spicy Malaysian Noodle Curry (Mee Rebus). Jeg synes oppskriften kunne vært skrevet litt mer nøyaktig. For eksempel skal jeg bruke tre søtpoteter, noe jeg synes er litt vel vagt. Det er jo enorm størrelsesforskjell på søtpoteter. Jeg tror jeg brukte litt større poteter enn Lee, for min versjon ble mye tykkere og mer knalloransje i fargen enn det bildet i boken viser. Men god var den uansett!
Jeg har satt meg som mål å finne den perfekte Pad Thai-oppskriften. Denne varianten var god, men også litt tam. Faktisk den mest skuffende oppskriften i kokeboken. Men jeg har en ganske bestemt smak jeg er ute etter i en Pad Thai, andre kan jo ha helt andre preferanser. Som en nudelrett var den jo god.
Selv om det har vært litt rot med detaljene i kokeboka, har maten fra den vært veldig god. Men dersom du kjøper den vil jeg anbefale å lese oppskriftene med et litt våkent blikk. Jeg liker at det er rom for både litt tullete retter og tradisjonsretter, og det at nesten alle oppskrifter med kjøtt i også har vegetar eller vegansk alternativ gjør den anvendelig for de fleste. Det er mange flere oppskrifter jeg vil lage fra the Noodle Cookbook, noe som alltid er et godt tegn for en kokebok. Men om det er den eneste nudelkokeboken jeg trenger? Nope.