Anmeldelse av Sabrina Ghayour – Bazaar

(Anmeldelse av leseeksemplar) Sabrina Ghayour begynner å bli et kjent navn for de fleste som følger litt med på kokebokmarkedet. Hennes første kokebok, Persiana, ble veldig populær. Selv likte jeg godt hennes forrige kokebok Lekkert, som jeg har anmeldt tidligere: Anmeldelse av Sabrina Ghayours Lekkert. Så da Mangschou forlag tok kontakt igjen og lurte på om jeg ønsket et gratis eksemplar av Bazaar, takket jeg gladelig ja.

Dette er Ghayours fjerde kokebok, og hennes første med utelukkende vegetariske oppskrifter. I kokebokens innledning forteller Ghayour at hun ikke er en som hopper på trender. Derfor ville hun lenge ikke lage en vegetarisk kokebok. Men da hun innså at hun nå faktisk spiser mer vegetarretter enn kjøttretter, føltes det rett å lage en kokebok med kjøttfrie retter.

Eksempel på hvordan en oppskrift ser ut. (minus ingrediensene)

Ghayour sier at denne kokeboken er for alle, selv om hun hadde ikke-vegetarianere i tankene da hun skrev boken. Hennes tanke er nemlig at det er de som trenger mest inspirasjon til kjøttfrie måltider utover pasta, poteter og retter med mye ost i.

Boken er 241 sider lang, full af fargerike fotografier, og kommer med en kjekk sidemarkør. Sidene er tykke, men for blanke for min smak. Det er den dyktige fotografen Kris Kirkham (samme fotograf som i Lekkert) som står for matbildene, og de er virkelig fargerike og fristende. Denne gangen har bildene et mer maksimalistisk preg, noe som passer Bazaar godt. Ellers liker jeg også designet i kokeboken, selv om skriftsstørrelsen i ingredienslisten er litt for liten. Forsiden er jeg ikke superbegeistret for, synes den er litt for rotete. På den annen side beskriver Ghayour de gamle markedene i Midtøsten som et virrvarr av alt mulig, så på den måten passer vel forsiden godt. I tillegg glitrer den litt, noe som alltid er et pluss i min bok!

Kokeboken er delt inn slik:

Noen kokebøker er enklere enn andre å finne matretter fra. Før jeg rakk å oppdage det, hadde jeg plutselig laget 11 retter fra boken! Det er jo et bra tegn for en kokebok. Men hva har jeg laget, og ble det godt? Var oppskriftene enkle å forstå?

Det aller første jeg lagde fra Bazaar var noen nydelige sjokoladekjeks (eller sjokoladecookier som oversetteren vil jeg skal si) som jeg har laget flere ganger allerede. De er perfekte sprø og seige, og smaker av sjokolade, melis, salt, kaffe, kanel, vanilje og varmende chili. Hva mer kan man egentlig ønske seg av en småkake?

Jeg er mer en middagsperson enn dessertperson, men i Bazaar fant jeg flere søte oppskrifter som fristet. Denne squashkaken med appelsin og mandler for eksempel, som også ble en stor suksess. Kaken ble ikke så vakker, men det tar jeg på min egen utålmodige kappe. Kaken var saftig og god! Og det er første gang jeg har laget en glasur av gresk yoghurt.

Jeg er ikke mer original enn at jeg elsker en god sjokolademousse. Og når jeg snubler over oppskriftstittelen Krydret sjokolademousse med pepper og kaffe har jeg ikke noe annet valg enn å lage den. Og den var god, men den smakte mindre enn jeg trodde på forhånd. Så om jeg lager den igjen, skal jeg øke mengden både på kaffen, kanelen, kardemommen og pepperet.

Det er alltid fint å piffe opp middagsrisen litt. Dette er Ghayours personlige variant av den persiske klassikeren baghali polow. Ris med dill, erter, hvitløk, safran og smør – slettes ikke det verste jeg har smakt!

Si hei til en god gresskarmos! Ghayour sier hun fint kan spise denne som den er, og det skjønner jeg godt. Av og til (eller ofte?) er tilbehøret best! I tillegg til flaskegresskar får vi smaker som hvitløk, sumak, chili, (mye) smør og tahini.

Men i motsetning til Ghayour spiste jeg ikke gresskarmosen uten noe annet til, men som tilbehør til en gryte med svartøyebønner og tomater. Den var dessverre litt skuffende. Gresskarmosen var helt klart stjerna her!

Neste rett ut var også litt skuffende. En pastarett med oliven, brokkoli og fetaost. Dette er jo alle smaker jeg liker, men smaksbalansen i retten ble litt for «lys», det manglet liksom noen dype bunntoner her.

Men så! Skuffelsene over! Ash med ris og grønnsaker og puylinser var rett og slett en kjempegod suppe.

Neste suppe falt også i smak her i huset. Ghayour skriver om retten «En kombinasjon av mais, poteter og ost. Seriøst – hvem liker ikke det?» Vel, jeg liker det i hvert fall. Bakt potet som suppe!

Siste suppe ut for denne gang er en gulrotsuppe med fennikel og røde linser. Den var også god, men jeg likte de to forrige suppene enda bedre.

Siste rett ut denne gangen er Aubergine i tomat- og tamarindsaus. Her glemte jeg å ta bilde av sluttresultatet, så legger ved et bilde fra kokeboken. Det var ganske styrete å lage denne retten (fritere en haug av auberginebåter tok tid, spesielt når jeg gikk tom for olje underveis). Men til gjengjeld smakte det skikkelig godt. Anbefaler denne middagsretten!

Etter å ha testet alle disse oppskriftene, og lest gjennom mange flere, kan jeg trygt si at oppskriftene er forståelige og velskrevne. Det er mange flere oppskrifter jeg har lyst til å lage, som Bønneragu med harissa, Potetdumplings med ricotta og urter, Kålris med sitron, pepper og pecorino, Søtpotetform med kokos og timian og Pistasjkake med sitron og ricotta, for å nevne noen. Mye godt!

Jeg mener Bazaar passer til de fleste som liker å prøve ut litt nye ting og smaker på kjøkkenet. Det er ikke sikkert du vil ha alle ingredienser fra før, men de er ikke vanskelige å få tak i. Og jeg synes du skal lage de sjokoladekjeksene aller først!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *