Jeg vet at det ikke er særlig i tiden å si, men jeg liker å høre på indierock! Så da jeg oppdaget en indierock-kokebok ble den kjøpt sporenstreks. Lost in the Supermarket er skrevet av Kay Bozich Owens og Lynn Owens, og består av oppskrifter gitt til kokeboken av deres favorittgrupper.
Lost in the Supermarket har tatt sitt navn etter låta til The Clash. Boken slår an tonen med «Music and food. What would we do without them?» Et utsagn som lyder som musikk i mine ører. Boken er prosjektet til to personer som elsker mat og musikk, som fikk idéen om å ta kontakt med sine helter for å få en oppskrift fra dem, og så lage en kokebok. Og de sier selv i innledningen at jakten på bandene var det egentlige prosjektet her. Lost in the Supermarket er fra 2008. Mange av musikerne hadde ikke e-post eller mobiltelefon da, så det var ikke bare-bare å få dem i tale. I kokeboken finner vi oppskrifter fra:
Kokeboken er i pocketform, noe som passer musikksjangeren godt. Designet er også slik det skal være, litt fanzine, litt tegneserie, litt konsertplakat, litt shabby. Med unntak av noen få, hjemmesnekrede sorthvittbilder, er det ingen matbilder i boken som er 192 sider lang. Papirkvaliteten er god. Passe tykk og ikke glossy, men som helt «vanlige» boksider.
Vi får en stor variasjon av oppskrifter. Noen band er mer matinteresserte enn andre, og har gitt flere oppskrifter enn en. Enkelte har tatt utgangspunkt i bandlivet (hva lager man kjapt før en øving, eller på turné?), mens andre har røpet sine kjære familieoppskrifter. Dette er ikke en kokebok med avanserte retter. Det er mer en kokebok bestående av hverdagsmiddager, ispedd noen drinker, desserter, snacks og festmiddager. Siden artistene har skrevet oppskriftene selv, er de ulike hverandre i form og kvalitet. Men alle er forståelige, selv om det er tydelig de ikke er oppskriftsforfattere til hverdags. Hver oppskrift kommer med en liten innledning om bandet, og ofte en liten intro til oppskriften av artistene selv.
Kokeboken er delt inn i kapitlene: Food Innovation: Food for Fun and Profit, The Opening Acts: Dips, Hors d’Oeuvres, and Drinks, Get Potlucky Tonight, World Tour, Cheap Eats, Cheap Thrills, Birthday Celebration, No Fond Food Memories of Your Own? Borrow These, Lunch Box Redux, Breaking Bread II: Electric Boogaloo, Going in for the Grill, Rock and Roll Dinner Party, Christmas in July, Battle of the Bands, Dessert Island List og You’re Not Going to Eat That Are You? Ganske mange kapitler i grunn! Men enkelte har bare to-tre oppskrifter i seg.
Jeg synes det er noe koselig over en kokebok der folk byr på en liten bit av seg selv. Boken føles litt som å bli invitert med hjem på middag med deres familie, eller med på hjemmefest. En annen kokebok jeg har anmeldt i samme gate er The Videoart at Midnight Artists’ Cookbook. Men la oss se på oppskriftene jeg har laget fra Lost in the Supermarket!
Chumbawamba («I get knocked down») har gitt to oppskrifter fra seg. Den ene er Yorkshire-pudding, og den andre er en flaskegresskarsuppe (Butternut Squash and Tomato Laksa Soup). Og det er suppen som jeg testet ut. Jeg er vel ikke akkurat blodfan av bandet, men suppen deres var ganske god. De kaller den en perfekt høstsuppe, og det kan jeg forstå. Her finner vi varmende ingredienser som chili, ingefær, sitrongress, hvitløk og limeblader. Nam!
Så var det bandet Neptune som fristet med pastaretten Penne Puttanesca. De lovte en klassisk Napoli-rett, men den skuffet litt. Sausen bestod av gode ting som øl, hvitløk, oliven, romat og kapers – men likevel manglet den litt oumph! Men den var HELT grei, som jo pastaretter ofte kan være.
Bandet The Pink Meat kom passende nok med en lakserett til festen. Her gnir man laksestykkene inn i en tandoori-krydderblanding, og steker den i ovnen sammen med grønnsaker. En god og enkel hverdagsmiddag.
Det er flere chiligryter i kokeboken. Jeg valgte en fra bandet Dirty Excuse siden det stod at gryta vant en Super Bowl «cook-off». Den var i kategorien helt grei. Lager bedre vegetarchili selv!
Neste rett fra Lost in the Supermarket smakte derimot bedre. Bremen Broccoli Cheese Soup av bandet The German Art Students. En god suppe med blant annet løk, brokkoli, gulrot, kremost, skarp cheddar, melk og gurkemeie. Denne kan det godt hende jeg lager igjen.
En av oppskriftene er gitt av Belle & Sebastian, et av mine favorittband. Så uansett hvilken oppskrift de hadde kommet med, ville jeg laget den! Heldigvis var det noe jeg uansett ville ha prøvd ut: Thai Sweet Potato Soup. Ofte kan jeg synes søtpotetsupper er gode, men litt endimensjonale i smak. Dette er faktisk den beste søtpotetsuppen jeg har smakt, og det sier jeg ikke bare fordi den kommer fra Belle & Sebastian!
Jeg var litt skeptisk til neste rett, men beskrivelsen fikk meg nysgjerrig nok til å lage den likevel. Bandet Country Teaser gav en oppskrift på Soup Poutain og skriver: «The clash of cultures between baked beans, tuna and curry powder creates a sweet taste that appeals to one’s inner baby». Tomatbønner, tunfisk og karri? Men jo, det ble overraskende godt! Og en ganske så billig middag.
En annen positiv overraskelse ble Grandma’s Casserole. Det er bassisten i bandet The Willowz som har røpet oppskriften på bestemorens ovnsrett. Den består av kjøttdeig, vårløk, rømme, hermetiske tomater, eggnudler og Velveeta ost (Jeg brukte Cheddar). En slafsete middagsrett som smakte salt, fett og godt!
Siste oppskrift for denne gang ble både en suksess og ikke: John’s Mexican Lasagna fra gruppen Pengo. En lasagne basert på grillet kylling, friterte tortillalefser (istedenfor pastaplater) og en salsarik tomatsaus. Den tok litt tid å lage, og da vi spiste den ble vi skuffet. Smakte rett og slett ikke så mye. Men i oppskriften står det sort på hvitt at den er best dagen etter, så man burde ikke spise den samme dag som man lager den. Og det var helt rett! Restene dagen etter smakte MYE bedre. Men hvorfor jeg må smøre et lag rømme på toppen av lasagnaen, skjønner jeg ikke. Tilførte ingenting av smak, og gjorde bare at den ikke så appetittelig ut. Men det fungerte veldig bra med tortillalefser istedenfor pastaplater, så det var gøy å lære.
Lost in the Supermarket er vel ikke en kokebok noen må ha. Selv om det har vært noen gode retter her, er det ikke nødvendig for å ha et godt liv å spise verken Grandma’s Casserole eller Soup Poutain. Selv Belle & Sebastians søtpotetsuppe går det helt fint å leve uten. Men kanskje du er litt fangirl/boy av en av gruppene, eller liker tanken på en veldig lavterskel kokebok full av hverdagsretter og enkelte rariterer som Matt’s Ultra Healthy Hot Dog (Hel banan på sunt brød, med litt peanøttsmør og honning som sennep og ketchup)? Da kan dette være en morsom kokebok å ha.