Forsiden på kokeboken som anmeldes: Two's Company av Orlando Murrin

Anmeldelse av Orlando Murrin – Two’s Company

Når man ikke er en del av en standard familie på fire, blir man vant til å dele oppskrifter på to – eller ha middagsrester til lunsj dagen etter. Men av og til er det jo faktisk fint å følge en oppskrift ment for to også. Kokeboken Two’s Company ble lagt i handlekurven, men med litt skepsis i bunn. Verken jeg eller samboer er direkte småspiste, så dersom porsjonene var beregnet på de som blir mette av to pizzastykker ville vi få noen sultne ettermiddager fremover!

Kokebokens innhold.

Men hvem er Orlando Murrin? Vel, han har gjort litt av hvert. Han var finalist i Masterchef England (i 1992!), og etter det var han redaktør i mange år for BBC Good Food Magazine. Nå skriver han for Waitrose Weekend, og leder the BBC Good Food Podcast sammen med Tom Kerridge. I tillegg er han leder av the Guild of Food Writers. Det er tydelig han kan mye om mat, så dette lover godt for Two’s Company.

Kokeboken er 176 sider lang, har tykke, gode ark i matt papir, men desverre ingen sidemarkør. Her får vi over 65 oppskrifter som tar sikte på å heve middagsnivået noen hakk for vi som lager mat for to. I tillegg får vi mange praktiske tips når det gjelder matlaging som Murrin kaller Trick of the trade.

Murrin ønsker å vise med denne kokeboken at det å lage mat for to er verdt innsatsen, om det så er for en samboer, venn eller annen middagsgjest. Han har også irritert seg lenge over «latskapen» til andre matskribenter. Hvorfor skriver de fremdeles oppskrifter for fire, seks eller åtte, når statistikken i England viser at de fleste hjem består av to stykker? I et intervju forteller Murrin om hvordan det er vanskeligere å skrive oppskrifter for to:

“Devising recipes for two requires more diligence than larger numbers – the writer needs to test with greater care, measurements and methods have to be more exact. A lot of recipes begin life in restaurant kitchens. To reduce these for four or six servings is challenge enough, but to miniaturise them for two is often impractical. One-pots and tray-bakes – so much beloved by recipe writers, partly because they are so forgiving – are also tricky for two, because they tend to dry up.”

Eksempel på hvordan en oppskrift ser ut.

Og oppskriftene i Two’s Company er virkelig velskrevne! Det er akkurat nok mat til at vi blir mette, og spennende nok til at de ikke virker som stusseligere varianter av fullverdige middager. Det er tydelig at Murrin vil vise at man kan legge like mye innsats i en middag for to, uten å ende opp med en haug av resteingredienser. Matfotografiene er tatt av Clare Winfield og får rettene til å se fristende og tilgjengelige ut. Alle rettene er fotografert.

Jeg kan røpe først som sist at jeg har laget mange gode middager herfra. Denne soppgryta (Three-mushroom goulash) inneholder både tørket og fersk sopp, og smakte nydelig av røkt paprikapulver, karve og tomat.

Neste oppskrift ut ble jeg ikke superbegeistret for. Ratatouille canneloni hørtes veldig godt ut, men her ble ikke smaksbalansen så bra. Den smakte mest oliven! Jeg er glad i oliven jeg altså, men bare varm oliven kan jeg styre meg for. Men jeg brukte kanskje større oliven enn Murrin. Den tok litt tid å lage, så ergelig at det ikke ble så godt til slutt. Men spiste opp altså.

Retten Pork & Aubergine Stir-fry ser kanskje ikke så flott ut, men smakte desto bedre. Svinekjøtt marineres i en blanding av sherry, soyasaus, seamolje, sukker og eddik, og stekes med blant annet aubergine, løk og ingefær. Nam!

Caramel Chicken – en tittel det var vanskelig å hoppe over. Og det var en morsom rett å lage. Først lagde jeg karamell av vann og sukker, som jeg så blandet med fiskesaus, hvitløk og vannkastanjer – og etterhvert kylling. En enkel og litt annerledes kyllingrett enn hva jeg pleier å lage. Og veldig god!

Og så var det Easy Cheesy Enchiladas sin tur på middagsbordet. Ikke lett å bla forbi en oppskriftstittel som det! Og her fikk jeg akkurat det jeg ville ha – et ostete himmelrike. Det er forøvrig ikke potetlomper jeg har brukt, selv om det kan se slik ut på bildene.

Det er først etter jeg begynte å anmelde kokebøker at jeg fikk smaken for kjøttpudding. I Two’s Company får vi en italiensk variant som inneholder gode smaker som rødløk, hvitløk, tomatpuré, oregano, chili og parmesan. Før kjøttpuddingen stekes i ovnen blir den penslet i en marinade av ketchup, Dijon og balsamico. En skikkelig smaksbombe!

Neste rett ut er nok en kyllingrett: Chicken Alsace. En enkel og god pannerett med smaker av kylling, paprikapulver, løk, selleristang, gulrot og vin.

Så skal vi til en av bokens fiskeretter – Russian Fish Pie with Soured Cream Sauce. Denne var gøy å lage, god å spise. Her pakkes laks, løk, sopp, ris, sitronskall og diverse krydder og urter inn i butterdeig. Sammen med rømmesausen (rømme, sitronskall, majones, Dijonsennep, sukker, kajennepepper, dill og paprikapulver) ble det en skikkelig smakfull midddag.

Men ingen har tid til å lage russisk pai hver dag! Av og til er en kjapp pastarett best. Og Pasta With Red Pepper & Walnut Pesto var en slik rett, som også var veldig god. Pestoen består av hvitløk, valnøtter, basilikum, chili og stekt paprika på glass.

Jeg anbefaler herved offisielt Two’s Company! Det er så mange gode retter her, at jeg blir glad av å bla gjennom kokeboken. Det er tydelig at den er skrevet av noen med solide kunnskaper innen både matlaging og oppskriftsskriving, og at oppskriftene er testet godt før trykk. Rett og slett en solid kokebok! For de som liker best enkle matretter kan jeg tipse om Murrins nylige kokebok Two’s Company: Simple. Men den kjøper jeg ikke – for jeg likte så godt at det ikke var fokus på å gjøre det «kjapt og enkelt for to», men mer komplekst og overdådig (Uten at det er Michelin-stjerne nivå altså).

2 thoughts on “Anmeldelse av Orlando Murrin – Two’s Company

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *