Nigel Slater er en av de beste kokebokforfatterne i dag. Tidligere har jeg skrevet en Anmeldelse av Nigel Slater – The Christmas Chronicles, Anmeldelse av Nigel Slaters Greenfeast Autumn Winter, og nå altså om A Cook’s Book. En slags «best of»-bok med over 200 av hans mest essensielle oppskrifter. Noen av dem finner vi i tidligere kokebøker, andre er oppdaterte varianter, eller så er de helt flunkende nye for denne boka.
Slaters mat er som hans måte å skrive på. Dempet, men med slagkraft. Detaljrikt, men ikke overveldende. Nostalgisk og tradisjonell – med en tvist. Når jeg åpner en kokebok av Slater og begynner å lese, blir jeg dratt inn i hans og min egen matglede. I am a writer who cooks. It is as simple as that, forteller han i boken. På baksiden av kokeboken setter han tonen:
It started with a baguette. That first loaf, bought at dawn from a
boulangerie on my way home after a night out in Paris, still warm,
its crust crackling. The floury, craggy point of the bread – more
crust than crumb, more air than loaf – wrenched off as I walked,
and eaten (sans beurre, sans confiture, sans jambon) in the street
will never leave me.
Om du synes dette var helt forferdelig, så skal du nok slite med resten av A Cook’s Book! For beskrivelse av mat og minner rundt det, er det mye av. I tillegg får vi gode stemningsbilder av rettene tatt av hans faste fotograf Jonathan Lovekin, og av Slaters hus og hage fotografert av Jenny Zarins. A Cook’s Book ble skrevet i løpet av pandemien, hjemme på kjøkkenbordet til Slater.
Slater sier han er en hjemmekokk, og det viser seg i hans bruk av vanlige redskaper og lett tilgjengelige ingredienser. Boken består av 500 sider i matt papir, og kommer med en kjekk sidemarkør. Designet i kokeboka passer stilen til Slater – klassisk og ren, med noen krumspring her og der. Fargene på forsiden er for eksempel ganske freske. Kokeboken er delt inn i følgende kapitler:
Men hvordan har oppskriftene vært å følge? Smakte maten godt? Oppskriftene jeg har lest og fulgt har alle vært enkle å forstå. Av og til kan beskrivelsene være litt for «roman» når man står og lager middag og vil helst kunne kaste et kjapt blikk ned på oppskriften. Men som sengelektyre passer det derimot utmerket.
En god suppe er aldri feil, og Slater har mange oppskrifter på suppe i A Cook’s Book. Dette er en grønn linsesuppe med fløte, spinat, sopp og mynte – for å nevne noe. En suppe som falt i smak! (I hvor mange setninger kan man skrive suppe på rad? Jeg får høre med Supperådet!)
Enkelte pastaretter tar kaka i hverdagen, og denne er en av dem. En enkel middag med få ingredienser (Slater innleder oppskriften med: It is a rare day when I can’t be arsed to cook), men de gjør mye ut av seg! Pasta med sopp og harissa, i tillegg til vårløk, hvitløk, olivenolje og parmesan. Denne spiste vi glupsk opp i løpet av 5 minutter, og var enige i at den måtte vi lage igjen.
Viktig å matche neglelakk med #dagensmiddag.
Når jeg kommer over pakker med fryste karriblader i lokale matbutikker, kjøper jeg inn så jeg alltid har noen liggende i fryseren. For det gir en så utrolig god smak til supper og gryter! I denne linsesuppen er det mye annen smak også, som kardemomme, ingefær, gurkemeie, sennepsfrø og tamarindpaste. Denne ble en suppesuksess!
Det var tydeligvis mange supper som fristet fra A Cook’s Book! Denne nudelsuppen ble Slater inspirert til å lage etter en tur til Iran. Og det er en nydelig suppe med bønner, linser og kikerter, sammen med nudler og mange ulike typer urter.
If I make a tart for you, you will know I love you. Slik innleder Slater oppskriften på denne paien med sopp og dill. Jeg lager ikke så fryktlig mange paier, men når jeg først gjør det angrer jeg på at det ikke skjer oftere. Denne paien smakte godt!
Av og til er ovnsstekte grønnsaker alt jeg vil ha. Og da kommer Slater meg i møte med en oppskrift på Ovnstekt pastinakk og gulrøtter med soyasaus og honning. Retten spises sammen med ris, og det var et skikkelig tilfredsstillende måltid å spise – salt, søtt og halvslafsete.
I dessertkapittelet kommer Slater med en innrømmelse: I need to come clean here. I don’t really like chocolate desserts. Chocolate cheesecakes, trifles, tarts and the like are lost on me. And yet I love, absolutely love, chocolate. Så når mannen som ikke liker sjokoladedesserter likevel har funnet en sjokoladekake han liker, tenkte jeg at den var verdt å teste ut (Han byr på fire sjokoladekaker i A Cook’s Book). Og sjokoladekaken med espresso i, smakte veldig godt! Men den ble ikke helt som den skulle, for jeg glemte at jeg hadde en kake i ovnen, så den stod 30 minutter lenger enn den skulle. Hoho! Så istedenfor en gooeyschmooey kake, ble det en helt vanlig kake. Som absolutt smakte godt!
Av og til snubler jeg over en oppskrift som vi øyeblikkelig skjønner blir en tradisjonsrett hos oss. Denne sommerdesserten av stikkelsbær, hylleblomstlikør, krem og sukker var helt nydelig! Nå skal det plantes stikkelsbærbusk i hagen.
En varm sommerdag kjøpte vi ferske blåskjell på Barbu Fiskebutikk og lagde noe Slater beskriver som: A borderline Thai curry and none the worse for it. Og den ble skikkelig god. Og grønn!
Alle mulige stapper – send de til meg! Varm kikertstappe var en ny type stappe for meg, og den var gøyal å lage og god å spise.
Jeg blir glad av blomkål – rett og slett. Den ser kul ut, og smaker veldig godt. Spesielt ovnsstekt. I A Cook’s Book får vi to oppskrifter på ovnsstekt blomkål, og i varianten jeg valgte stekes den i en skarp ostesaus med løk. En enkel og god middag.
Dett var dett! Det er maaange oppskrifter jeg fortsatt vil lage herfra, og flere av disse som jeg kommer til å lage igjen. Det kommer sikkert ikke som en overraskelse at denne kokeboken liker jeg veldig godt, og jeg kan trygt anbefale den. Jeg vil tro den passer best til de som også liker å lese en kokebok, ikke bare bla gjennom en oppskriftssamling. Det er ikke veldg høy vanskelighetsgrad på rettene, men derimot får vi stor variasjon av ingredienser og hvordan man bruker dem. Så kanskje de fleste vil lære noe nytt likevel? Om ikke annet bli påminnet alt vi liker ved å lage, servere og spise mat.