All things just keeps getting better! Eller? For ikke så himla lenge siden anmeldte jeg Antoni in the Kitchen , Porowskis første kokebok. Den ble jeg så positivt overrasket over at da han kom ut med Let’s Do Dinner kjøpte jeg den sporenstreks. Han har samarbeidet med Mindy Fox i denne kokeboken også. Men er denne like bra som bok nummer én?
Jeg liker at de har valgt å beholde designet fra den første boken. Samme type fonter, format og fotograf som før – Paul Brissman. Den føles som en naturlig oppfølger fra forrige kokebok. Men min samboer synes derimot at bøkene er alt for like, så her spiller personlig smak inn! I Let’s Do Dinner er det naturlig nok middag det handler om – etter Porowskis spisemønster. Han forteller i innledingen at hans uke matmessig utvikler seg fra lett salat (mandag, tirsdag), til noe mer kraftigere kost (onsdag, torsdag), før han slår til i helgen med ordentlig kosemat og snacks til gjester og han selv. Derfor er kokeboken delt inn slik:
Kokeboken er 272 sider lang og inneholder 80 oppskrifter. Dessverre ingen sidemarkør, men sidene er i hvert fall tykke, matte og behagelige å bla i. Alle oppskriftene er fotografert, og bildene lyver ikke etter min erfaring. Skriftstørrelsen er ganske stor, noe som er superdeilig når man står og lager mat på kjøkkenet. Jeg trenger altså ikke å myselesebøyemeg for å følge en oppskrift med liten skrift.
Etter å ha laget en del av oppskriftene fra Let’s Do Dinner, er mitt inntrykk at de er velskrevne, ryddige og enkle å forstå. Det er et spenn fra veldig enkle oppskrifter til retter med økt vanskeliggrad, men det er ingen superkompliserte retter her. Det har vært noen ingredienser jeg ikke har fått tak i (Kielbasa, asiatiske sopptyper), men generelt er det enkle ingredienser å få tak i. Men la oss se litt på maten jeg har laget herfra, om den har vært god!
En av de første rettene jeg lagde fra Let’s Do Dinner var en rød linsesuppe med ingefær og kokosmelk. Men den inneholder mer enn det også, som for eksempel hermetiske tomater, søtpotet, løk, kanel, kajennepepper, gurkemeie og spisskummen. En varmende og god suppe som falt i smak på en hustrig vinterkveld.
Så kjøpte jeg en blomkål og testet ut Porowskis blomkålkorma. Blomkålen stekes i ovnen før den havner i gryten sammen med andre gode smaker som kokosmelk, kikerter, chili, rosiner, løk, kajennepepper, ingefær, gurkemeie og limesaft. Denne smakte veldig godt. De søtsure rosinene og limesaften som balanserte kokosmelken og krydderne. Denne anbefales!
Det er tydelig jeg lagde mange av disse rettene på vinteren, for det er en overvekt av varmende supper og gryter blant oppskriftene jeg har valgt ut. Som denne – Golden Root Vegetable Pot Pie. Gryta består av rotgrønnsaker, salt, løk, smør, rosmarin, gurkemeie, kokosmelk, rømme, kajennepepper og sitronsaft. Den spises sammen med stekte butterdeigsplater som er penslet med egg og krydret med salt og pepper. Nok en god gryte her altså.
Så skal vi over til en eggende god curry! Eller rettere sagt – curry med egg. Her koker jeg først egg, før jeg lager gryta. Den inneholder gode ting som løk, chili, ingefær, kajennepepper, sitronskall, gurkemeie, hermetiske tomater og sitronsaft. Før servering skreller jeg eggene, skjærer de i to og har de oppi gryta. Nok en enkel og velsmakende middag.
Så over til noe som ikke serveres med øse! Forklaringen på det er at jeg lagde denne på vårparten. Jeg lette etter en oppskrift på en kjapp middag, og valget falt på en kyllingburrito. Den består av grillet kylling, en bønneblanding og en ananas-slaw. Bønneblandingen inneholder løk, hvitløk, chili, sorte bønner, limeskall og limesaft. Slawen inneholder kål, ananas, chili, koriander, vårløk, salt og olje. Denne spiste vi i et jafs, og ikke bare fordi vi hadde dårlig tid.
Fra burrito til burger! Porowskis svineburger serveres med en gochujang-majones. Majonesen inneholder majones (merkelig nok), gochujang, sitronskall, sitronsaft, vårløk og røkt paprika. En skikkelig smaksbombe. Selve burgeren har også mye smak, i den finner vi svinekjøtt, vårløk, ingefær, ristet sesamolje, salt og chiliflak. Denne burgeren var kjempegod – mye smak!
Så testet jeg ut en oppskrift som jeg lurte på var en gimmick eller ikke – Pasta alla Vodka med kylling. Jeg har lenge lurt på hva en splæsj vodka egentlig vil tilføre en pastasaus. Men det var ikke bare en gimmick! Sausen ble liksom lettere, skarpere og litt lysere på et vis. Litt vanskelig å forklare, men nå skjønte jeg i hvertfall hvorfor denne sausen finnes. Godt var det.
Så over til den nest beste retten jeg har laget hittil fra Let’s Do Dinner. En ovnsstekt rett med kylling, rosmarin og druer. Druene ble søte og saftige i ovnen, og stekt sammen med løk, rosmarin og salt passet de kjempegodt med kyllingen som var gnidd inn i chilipulver. Litt sitronsaft over til slutt – og dette ble en middag vi husker i ettertid.
Så hvilken av Porowskis kokebøker liker jeg best? Jeg vil si at jeg liker maten i denne bedre, men konseptet til den første bedre. I Porowskis første kokebok likte jeg veldig godt fotografiene, spesielt de som var tatt ute i New Yorks gater. Antoni in the Kitchen føltes som en kokebok som utstrålte livsstilen til en kul kis i New York. I denne er det litt for mange like bilder av Antoni på kjøkkenet, supplert med bilder av diverse kjendisvenner som spiser middag med ham. Det synes jeg ikke er superspennende. Det er heller ikke en kokebok som egner seg særlig som lektyre på senga. Men maten og oppskriftene er gode – og det er det viktigste!