Velkommen til min anmeldelse av kokeboken The Island Kitchen – Recipes from Mauritius and the Indian Ocean! Kokeboken er skrevet av Selina Periampillai. Hun var et ukjent blad for meg, men den fargerike og skimrende forsiden lokket meg til å plukke den opp i en bokhandel. Og det er jeg jammen meg glad for!
Foreldrene til Periampillai kommer fra øystaten Mauritius. Selv bor hun i London, men bruker mye tid på Mauritius. At hun er glad i denne delen av verden skinner gjennom i tekstene. Det er som om den sommerlige forsiden varmer gjennom hele boka. Kokeboken er 256 sider lang og inneholder 80 oppskrifter, flotte matbilder og informasjon om de ulike øyene. Matfotografiene av Yuki Sugiura er fargerike og fristende, og fremstiller rettene godt etter min erfaring. Sidene er tykke og matte, og gode å bla i. Skriftsstørrelsen kunne vært litt større synes jeg, ikke lett å lese oppskrift og kokkelere samtidig.
Bokens kapitler:
Etter å ha laget noen retter fra The Island Kitchen, kan jeg si at oppskriftene er velskrevne og enkle å forstå. Det er ikke vanskelige ingredienser å få tak i, selv om noen må sikkert oppdatere krydderhylla litt. Men kjøp i hvert fall inn hvitløk, ingefær og chili – det går det mye av! For hver oppskrift får vi vite hvilken øy den kommer fra, og litt om hvorfor Periampillai har tatt den med i kokeboken. Det gjør at boken også egner seg som en kokebok å koselese på senga, sofaen, eller andre steder til ditt hjertes fryd. Men så til det viktigste – hva med maten, er den god?
En av de første rettene jeg forsøkte meg på var Slow-Cooked Duck with Cinnamon & Cloves – en oppskrift fra Mauritius. Her marinerte jeg and over natten i rødvin, kanel, nellik, hvitløk, rød chili og soyasaus. Dagen etter ovnstekes de i gryte sammen med ingefær, løk, tomater, timian og grønnsakskraft – for å nevne noe. Dette spiste jeg med ris og salat. Det smakte mye og godt, og jeg har veldig lyst til å lage dette flere ganger. Hvis det går and! Hoho.
Jeg er ikke kvinne nok til å stå over en porsjon potetmos (hvorfor skulle noen ville stå over noe slikt!), så da jeg leste tittelen Mum’s Spicy Mashed Potato ble den en selvfølgelig rett å lage. I tillegg til potet inneholder den olivenolje, løk, timian, hvitløk, tomat, chili, koriander, salt og pepper. Det ble absolutt en potetstappe med ekstra «Mauritian-style pizzazz», som kokebokforfatteren lover.
I påsken hadde jeg middagsbesøk – en ypperlig anledning til å teste ut ny dessertoppskrift. Jeg liker sjokolademousse, og fikk lyst til å prøve Periampillais variant med kardemomme og pistasjenøtter. Oppskriften er inspirert av en sjokoladeprodusent på øya Réunion. Oppskriften var enkel å følge, lage og spise (spiste kanskje ikke oppskriften, men). Ganske mektig, så ingen av oss klarte hele porsjonen. Men god var den! (Holder fortsatt en knapp på Nigel Slaters sjokolademousse som den beste jeg har laget hittil)
Så over til en kyllingrett som kokeboken forteller er en populær julerett på Madagaskar. Det er en ganske mild kyllinggryte med kokosmelk, og kajennepepper som varmer i ettersmaken. Kyllingen ble marinert i sitronsaft, salt og pepper, som gjorde retten ekstra frisk. Ganske motsatt av de tunge julemiddagene jeg er vant til!
Så over til en suppe. Denne søtpotetsuppa kommer fra Komorene og Mayotte, og smaker av ingefær, hvitløk, kajennepepper og kokosmelk. Servert med limesaft på toppen for å friske opp søtpotetsmaken litt. På ingen måte en revolusjonerende søtpotetsuppe, men veldig god.
Neste oppskrift ut er en gryte med kikerter og aubergine fra Seychellene. En ganske rund og mild gryte, som smaker godt av karriblader, løk, chili, hvitløk, tomat og gurkemeie.
Det er ikke bare sjokolademousse jeg har laget fra dessertkapittelet, neste rett ut var en litt artig dessert. Søtpotet med muskat og kanel, inspirert av de tradisjonelle smakene fra Ladob, Seychellene. Her steker jeg rett og slett søtpotet med kanel, vanilje, brunt sukker, muskat og salt, i kokosmelk. Når potetene er møre og karameliserte er de klare for servering. Vi spiste det sammen med is, noe som passet godt sammen. Det ble en litt for søt dessert for meg, men den var veldig morsom å lage!
De to siste rettene jeg har laget fra The Island Kitchen hittil spiste jeg sammen. Først lagde jeg noen veldig gode rundstykker som smakte av karriblader, gurkemeie, spisskummen og salt.
Disse smakfulle rundstykkene passet ypperlig til denne grønnsaksretten. Egentlig skulle det være med aubergine, men det hadde ikke nærbutikken plutselig. Så da brukte jeg squash, og det fungerte godt. Retten er fra Mauritius og inneholder ingredienser som potet, rødløk, ingefær, tomat, timian og chili. Enkle råvarer som smakte mye sammen.
The Island Kitchen er en kokebok jeg liker ganske godt. Forsiden setter an tonen, og design og fotografier gjør boka til en sommerlig fargefest. Det eneste jeg ikke liker ved designet er at sidetallet er satt midt på langsiden, noe som gjør at jeg aldri finner tallet når jeg leter etter det. Jeg savner også en sidemarkør. Jeg har sett meg ut flere oppskrifter fra boken, som foreksempel kylling i yoghurt og safransaus, gryte med biff, svinekjøtt og «greens» (spinat, ruccola og grønnkål), fiskesuppe med chili og lime, Stir-fried krabbe med svinekjøtt og lime, hummer i vaniljesaus (kan det være godt?), blekksprutsalat, Chili dhal fritters, fylt paprika med sardiner og chili, fylte flatbrød med tunfisk og kokos, ananaskake med romkrem – for å nevne noen av dem.
Er du på jakt etter en kokebok som passer godt i sommervarmen, anbefaler jeg denne! Den passer forsåvidt hele året også, varmende gryter tilhører også regnfulle høstkvelder. Jeg tror de fleste vil finne mange oppskrifter som passer dem her, med unntak av vegetarianere og veganere.