Kokeboken som anmeldes.

Anmeldelse av Adam O’Shepherds MasterChef Green

Dette er en anmeldelse av kokeboken MasterChef Green – 90 Veggie Recipes to raise the ordinary to the extraordinary. Boken er skrevet av Adam O’Shepherd, og av ulike MasterChef-deltagere fra hele verden. Deriblant Simon Toohey, en av mine helter fra MasterChef Australia. Men må man være fan av tv-programmet for å kjøpe kokeboken?

Jeg vil si nei. Med unntak av forsiden, og noen avsnitt her og der, er det lite som skriker MasterChef i denne boken. Det er ikke bilder av deltakere, fra konkurransen eller noe slikt. Det blir nevnt om en oppskrift er skrevet av en tidligere deltaker, men det blir ikke gjort noe stort nummer ut av det. Adam O’Shepherd er en kokk med over 20 års erfaring, men jeg klarer ikke finne ut av hvorfor han er den som skriver denne kokeboken. Har han noen relasjon til MasterChef?

Bilde fra kokeboken.

MasterChef Green er 240 sider lang, og har 90 oppskrifter. Designet i kokeboken er ikke så fryktelig spennende. Forsiden er ganske døll, og designet ellers er helt ok. Jeg synes matfotografiene som er tatt av Adam og Marie O’Shepherd er fine, og etter min erfaring stemmer de godt med hvordan maten ser ut. Oppskriftene er ryddige og velskrevne, og av og til får vi et ekstra «MasterChef Tip» med på kjøpet. Skriftstørrelse er helt ok, og det er veldig kjekt med uthevet skrift på ingredienslisten. Sidene er matte, noe jeg setter pris på. Noen av kapitlene gir et nikk til serien, som Mystery Box og Against the Clock. Bakerst får vi et godt stikkordsregister. Vi finner oppskrifter fra lunsj til middag, men ingen typer desserter eller snacks.

Eksempel på hvordan en oppskrift ser ut.

Det jeg liker godt med boken er at oppskriftene er veldig varierte. Med bidrag fra ulike land, får man et stort spenn. Her finner jeg retter som Butternut Squash & Bulguar Wheat Koftas, Brussels Sprout & Hispi Cabbage Laksa og Chickpea Scotch Eggs, for å nevne noe. Mat med mange ulike typer ingredienser! Men de er ikke spesielt vanskelige, ingen utfordrende teknikker eller behov for rart kjøkkenutstyr her. Du trenger altså ikke kjøpe røykpistol, tørris eller hibachigrill – ikke engang en «blast chiller» (Litt MasterChef-humor må være lov!)! Men hvilke retter har jeg testet ut fra MasterChef Green, og var de en suksess?

Pastaretter er en hverdagsslager her i huset, og det er alltid gøy å lage litt nye varianter. Fra MasterChef Green lagde jeg squashspaghetti med brokkolisaus, en oppskrift fra Ana Iglesias Panichelli fra spanske MasterChef 2019. Sausen har smaker av brokkoli, løk, blåmuggost og rømme. Smakte godt, men glemte den rett etterpå.

Til middag en dag lagde jeg hele TO oppskrifter fra boken: En dhal med blomkål som jeg spiste med et brød med squash, røkt cheddar og jalapeno. Brødet bestod altså av gode ting som raspet squash, mel, polenta, salt, egg, melk, syltet jalapeno, koreander og røkt cheddar. Ble kjempegodt!

Linsegryta med blomkål var også en suksess. En gryte med smaker som karriblader, hvitløk, ingefær, rødløk, sorte sennepsfrø, spisskummen, tomater, kokosmelk, blomkål og linser. Perfekt mat for hustrige kvelder.

Søtpotet klarer jeg tydeligvis ikke å bli lei av. Så da jeg leste tittelen Spiced Chickpea & Sweet Potato Pie var jeg ikke vanskelig å be! Her lager jeg først en stappe av søtpotet, potet, vårløk, smør, salt og pepper. Mens dette godgjør seg, lager jeg fyllet av blant annet rødløk, gulrot, selleri, hvitløk, sopp, kanel, koriander, chili, spisskummen, bokstomat, grønnsakskraft og kikerter. Fyllet tas i en ildfast form, før potetstappen blir lagt på toppen som et lokk. Etter en stund i ovnen er den klar til å spises. En søtpotetpai som falt i smak her i huset! Fikk brukt paifuglen min også, så det var et ekstra pluss.

Så har jeg laget en suppe som var ganske morsom å lage. Suppen i seg selv var god, en flaskegresskarsuppe med gurkemeie, sitrongress og cashew salsa. Salsaen består av ristet cashewnøtter, vårløk, fersk koriander, rød chili, limesaft og soyasaus og passet ypperlig til suppen. Ekstra gøy var det å fritere risnudler, som skulle serveres på toppen av suppen. Poenget falt litt bort da disse smeltet nesten umiddelbart ved kontakt med suppen, men det som overlevde på toppen knaste godt og gav litt ekstra tekstur. Denne skal lages igjen!

En annen suppe herfra er en nudelsuppe med tomat og poblano. En suppe med mye smak, deriblant løk, grønn chili, koriander, spisskummen, hvitløk, tomat, syltet poblano, grønnsakskraft, mais og limesaft. Veldig god, og ganske enkel.

Vegetarlasagne er noe jeg er fryktelig god på (om jeg skal si det selv). Når jeg ser en oppskrift på vegetarlasagne prøver jeg den ut med sikkerhet om at «skulle lagd min egen ja». MasterChef Green byr på en variant med sopp og linser. Og den bekreftet min tro på at min versjon er den beste! Kokebokens lasagne smakte på ingen måte vondt, men manglet litt dybde og var litt pregløs.

Jeg har visst laget en del fra denne kokeboken! I denne retten blir aubergine, sopp og brokkoli ovnsstekt i en marinade av miso, soyasaus, riseddik, vann, sriracha og honning. Kjempegodt!

Den siste retten jeg hittil har laget herfra, er en oppskrift av Dino Angelo Luciano, deltager i MasterChef USA 2017. Oppskriften heter Rice Noodle Fettucine with Mushrooms & Babydoll Béchamel. Her koker jeg nudler, og steker sopp i en panne. Nudlene helles av, og soppen legges til side. Så lager jeg en saus av olivenolje, løk, hvitløk, kokosmelk og næringsgjær. Deretter tar jeg soppen og nudlene i sausen, og blander dette godt sammen. Serveres sammen med olivenolje, sort pepper, dill, chiliflak og sitronsaft på toppen. Dette ble kjempegodt!

MasterChef Green er ikke en kokebok man koser seg med og leser på senga. Boken passer for de som ønsker seg en kokebok full av vegetarretter (og mange veganske retter) uten for mye dikkedarier rundt. Enkle oppkrifter med stort sett lett tilgjengelige ingredienser – en kokebok som passer for mange. MasterChef-relasjonen er såpass tonet ned, at målgruppen MasterChef-fans nesten vil føle seg snytt!

Legg inn en kommentar