Kokeboken som anmeldes.

Anmeldelse av Kate Youngs The Little Library Christmas

Dette er en anmeldelse av kokeboken The Little Library Christmas som er skrevet av Kate Young. Hun er en prisvinnende matskribent, som også er en skikkelig lesehest. På nettsiden The Little Library Café, lager og publiserer hun oppskrifter basert på litteratur hun liker. Tidligere har hun gitt ut kokebøkene The Little Library Cookbook og The Little Library Year.

I The Little Library Christmas får vi over 50 oppskrifter. Det er en bok som oser av julestemning, på en ganske enkel og nøktern måte. Dette viser ikke den overdådige amerikanske julen, men en jul inspirert av Autralia (hennes hjemland), England (der hun bor nå), og Sverige (De hun feirer jul med i England er halvt svenske). Fotografiene av Leann Timms viser en enkel, men stemningsfull jul. Det er nesten så sidene er vinterkalde når jeg blar i boken, og jeg får lyst til å varme meg på drinkene og maten jeg blar meg gjennom.

The Little Library Christmas er ikke den første kokeboken jeg har anmeldt som lager mat inspirert av litteratur, men denne synes jeg er noen hakk bedre. Hvert kapittel starter med et julesitat fra en bok, fra for eksempel Charles Dickens, Agatha Christie, Jane Austen og Helen Fielding. Så følger hun opp med personlige juleminner, før oppskriftene kommer. Og det fungerer veldig godt. For en som er vant med en norsk vinter, er det interessant å lese om hennes barndoms julefeiringer i Australia. Varm jul frister fremdeles ikke. Gullmalte sommerplanter i vase, slår ikke et juletre i min bok! Og Young som lengtet etter vinter, opplever nå julefeiringene hun drømte om som barn, i sitt nye hjemland England.

Dette er ikke en kokebok med hauger av middagsretter, men mer mat/drikke som egner seg til å servere gjester, gi som gaver, eller kose seg med i løpet av vinterens kvelder. For eksempel ulike julegodter, drinkoppskrifter, småkaker og tilbehør til ost. Men noen middagsretter er det også.

Oppskriftene er velskrevne og lette å forstå. Tekststørrelsen er ok, med unntak av ingredienslisten. Den er i en mindre størrelse og er knotete å lese når man står og lager mat. Hvorfor er det en greie i så mange kokebøker? Jaja. Boken er delt inn i disse kapitlene:

Jeg elsker rosenkål. For meg er det en viktig smak i julen! Så da jeg så en oppskrift med rosenkål, måtte jeg jo bare lage den. Her pannestekes rosenkål (ikke fryst) i sesamolje, før de blandes inn i en dressing av soyasaus, fiskesaus og riseddik. Før servering drysses over sesamfrø, persille og rød chili. Det smakte nydelig!

Jeg oppdaget plutselig at jeg hadde ildkvede i hagen. I britiske kokebøker dukker det av og til oppskrifter som inneholder kveder. Kveder er større enn min variant, men jeg leste meg opp om at ildkveder også fungerer ypperlig å lage syltetøy av. Det er morsomt at det blir en flott rødfarge ut av den gule frukten med det hvite fruktkjøttet. Siden den inneholder et høyt nivå av pektin, så stivner geléen helt av seg selv. Kvedésyltetøy regnes av den grunn å være det «opprinnelige» syltetøyet. I denne oppskiften ble ildkveden smaksatt med kanel, stjerneanis, sukker og sitronsaft. Dette ble en skikkelig god gelé til ost, spesielt blåmuggost! Ja til mer ildkvede/kveder i norske hager!

Flott farge!

Deretter forsøkte jeg meg på Youngs «Cranberry Cordial». Hva er egentlig et godt norskt ord for «Cordial»? Er jo ikke like tykt som siruper, og synes «saft» blir litt feil og. Uansett, her koker jeg sammen tranebær, sukker, vann, kanelstang og saft og skall fra sitroner. Dette siles av og helles over på steriliserte flasker. Serveres sammen med Prosecco, eller oppi en Gin Tonic. Slo an her i huset! Og noen flasker ble gitt bort som gaver.

Så prøvde jeg hennes oppskrift på biscotti med mandler, pistasjnøtter, klementinskall og fenikkelfrø. De synes jeg ble veldig gode (selv om jeg klarte å brenne de litt i kantene), spesielt sammen med en kopp kaffe! Så de kommer til å bli et fast juleinnslag hos meg.

Som sagt, dukker det opp noen skandinaviske drypp i kokeboken. Jeg har aldri helt fått til lussekatter, gjærbakst er ikke min store styrke for å si det mildt. Men denne gangen gikk det faktisk! Det er nok en helt vanlig oppskrift, men denne gangen gikk det altså. Hurra! Og godt smakte det og.

Siste oppskrift jeg har laget fra The Little Library Christmas i denne omgang, er nok en klassiker fra julens repertoar: Eggnog/eggelikør! Det er jammen meg en drikke som det finnes et mylder av ulike oppskrifter på, og noen foretrekker den kald mens andre vil ha den varm (i en uhøytidelig avtemmning på instagram-kontoen min, ble det klart at flertallet der foretrekker den kald). Dette er en VELDIG mektig variant med mye kremfløte i. Ellers smakte den av kanel, muskat, rom og sukker, også var det helmelk og eggeplommer i. Den var god, men jeg orket ikke hele glasset!

The Little Library Christmas er en kokebok jeg liker svært godt. Jeg tror den passer til juleglade mennesker som meg, som gjerne vil ha litt ekstra julestemning i kokeboken ved siden av oppskriftene. Jeg liker at det ikke er middagsmat boken fokuserer mest på, men koseretter og gaver. Det er litt irriterende at ingrediensene er skrevet så smått, og det lille pocketformatet er ikke veldig hendig. Men pluss for å ha sidemarkør! Jeg har hatt en fin førjulstid sammen med Kate Young, og biscottiene kommer i hvert fall til å lages neste år også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *