Dette er en anmeldelse av kokeboken Parwana: Recipes and Stories from an Afghan Kitchen, som er skrevet av Durkhanai Ayubi. Oppskriftene kommer fra hennes mor Farida Ayubi. Jeg kjøpte denne kokeboken fordi den fargerike, blomstrende forsiden fanget min oppmerksomhet, og jeg visste fint lite om det afghanske kjøkken. Jeg så for meg mye lam og ris, men ante ikke om det var riktig.
Det er ingen hemmelighet at jeg liker en kokebok med et klart konsept, og Parwana har helt klart en historie å fortelle. I tillegg til oppskriftene får vi historien til Ayubis familie. Hvordan de flyktet til Australia fra et hjemland i krig, og hvordan og hvorfor de åpnet restauranten Parwana (som betyr sommerfugl). Men vi får også et grundig innblikk i Afghanistans historie. Kontrasten mellom de fargerike, flotte matfotografiene, de fristende oppskriftene, og Afghanistans skjebne er stor. Men kokeboken får frem poenget godt: viktigheten av matkultur, hvor mye minner, glede, samhold og trøst det er i mat. Og i denne kokeboken får vi smake på og lære av den.
Jeg vil påstå at jeg hadde rett i at det var mye ris og lam i det afghanske kjøkken. Men etter å ha lest Parwana skjønner jeg at det er en svært forenklet beskrivelse! Det afhanske kjøkken har gjennom århundrene blitt påvirket av alle landene som tok i bruk Silkeveien, i tillegg til ulike imperier. Fra India kom linsegrytene og krydderet, fra Kina og Mongolia nudler og dumplings, og Tyrkia og Midtøsten inspirerte med desserter som smaker av rosevann og nøtter. Ikke de dummeste verktøyene i et kjøkken!
Designet og fotografiene i boken synes jeg er kjempeflotte, takket være matstylist Deborah Kaloper og fotograf Alicia Taylor. Bildene er varme, fargefulle og får rettene til å se skikkelig fristende ut. Ett stort minus er hvordan teksten i oppskriftene av og til forsvinner på valgte fargebakgrunner, noe som er veldig irriterende. Men tekststørrelsen synes jeg er god. Dessverre ingen kjekk sidemarkør, men sidene er matte og gode å bla i. Oppskriftene er velskrevne og enkle å forstå. Ofte får vi en opplysende innledning til retten.
Den aller første retten jeg lagde fra Parwana var en nudelsuppe som heter Aush. Aush er en tradisjonell tykk suppe som inneholder diverse grønnsaker (etter hva som er i sesong) og som inneholder nudler. Suppen består av løk, hvitløk, rød chili, gurkemeie, tomater, nepe, gulrot og blomkål. Suppen serveres med en yoghurtdressing som består av gresk yoghurt og hvitløkspulver, og en tomatsaus. Tomatsausen lages av løk, rød chili, hvitløk, karripulver, chilipulver, tomater, eddik og sukker. Sammen ble dette en kjempegod middagsrett!
Jeg er veldig glad i auberginer, så da jeg leste at denne retten (Aubergine med yoghurt) var en av Parwanas signaturretter, var jeg ikke vanskelig å be! Først friteres auberginene i olje, før de dekkes av en tomatsaus som inneholder blandt annet løk, hvitløk, chili, koriander, gurkemeie og edikk. Dette varmes sammen, og ved servering klatter man på gresk yoghurt (Jeg vil tro de gjør det litt mer elegant i restauranten). Det smakte VELDIG godt. Så er det sagt.
For å forsvare mine «ris og lam»- fordommer, måtte jeg jo lage en rett med ris og lam. Så jeg fant en nydelig gryte som inneholder løk, hvitløk, chili, lammekjøtt, salt, spinat og koriander. En perfekt høstgryte!
Restene serverte jeg dagen etter med en potetgryte. Potetene kokes møre i en tomatsaus som blant annet inneholder løk, hvitløk, ingefær, gurkemeie, spisskummen, chaar masala og koriander. Nok en god gryte fra Parwana.
De som følger meg på instagram har nok fått med seg at jeg pleier å ta med kaker til jobb, så jeg og samboer skal slippe å spise alt selv. Disse småkakene tok jeg også med til mine kolleger, og de forsvant raskt! Nydelige kaker med valnøtter, som også inneholder kanel og melis. Disse er gode julekaker for meg!
Men den beste retten jeg lagde fra Parwana, var denne soppcurrien. Få ingredienser, men var helt nydelig på smak. I tillegg til en blanding av ulike sopparter, så er det i hvitløk, chili, rødløk, tomater og chaar masala. Chaar masala er en krydderblanding av kanel, laurbær, kardemomme, kumminfrø, korianderfrø og nellik. Tilsammen ble det helt utrolig godt, jeg stod og trippet på kjøkkenet av glede og spiste direkte ut av kjelen, siden jeg ikke hadde tid til å overføre herligheten til en tallerken. Typisk nok var jeg alene hjemme den helgen, så jeg hadde ikke noen å dele gleden med. Men da får jeg jo bare lage den igjen!
Vi er alltid på jakt etter en god eggerett til frokost her i huset, så da jeg så retten «Afghanske frokostegg» måtte jo den testes ut. En shakshuka-variant med løk, hvitløk, tomater, rød chili, egg, chilikrydder og koriander. Og det blir jo til sammen godt! Men ingen store overraskelser smaksmessig.
Parwana er en kokebok jeg anbefaler varmt. Det e kokebok som jeg koser meg med å bla i, på grunn av bildene, designet, oppskriftene og alt jeg lærer om Afghanistan. Det er maaange flere retter her jeg har lyst til å lage, dette blir ikke en kokebok som blir glemt på hylla!
Spesielt pluss:
- Design og foto
- Soppcurrien
Minus:
- Enkelte ganger er teksten vanskelig å lese, når bakgrunnsfargen og tekstfargen nesten er den samme.