Dette er en anmeldelse av kokeboken Cook This Book – Techniques That Teach & Recipes to Repeat, som er skrevet av Molly Baz. Jeg plukket opp denne boka siden jeg liker å se en kokebok uten den den standard «smilende kvinne» på forsiden, og designet ellers gjør at den skiller seg ut. Og da er jeg så enkelt skrudd sammen at jeg blir nysgjerrig på bokens innhold også.
Baz sier at hun har to mål ved livet. Det ene er å overbevise folk om at matlaging er gøy, og det andre er å få folk til å skjønne hvor viktig salt er i matlaging. Det er to målsettinger jeg kan heie på (Ingen overraskelse at Baz også anbefaler kokeboken Salt, Fat, Acid, Heat, skrevet av en annen saltelsker)! I tillegg til å liker salt er Baz en kvinne med mange jern i matilden. Hun har blant annet jobbet som redaktør og skrevet oppskrifter for Bon Appétit Magazine.
Cook This Book er ikke en kokebok «bare» med oppskrifter. Gjennom kokeboken ønsker Baz å lære oss til å bli gode til å lage mat, ved å gradvis lære nye teknikker. Baz anbefaler oss å starte med første oppskrift og jobbe oss gjennom boken kronologisk, i tillegg til å lage oppskriftene flere ganger. Da vil vi til slutt ha lært en mengde nye teknikker og tips som vil gjøre oss til bedre hjemmekokker. Så dedikert har ikke jeg vært, men noen av oppskriftene har jeg selvsagt testet ut.
Jeg liker godt at Baz bruker mye tid på å lære oss tips og nye teknikker. Noe jeg derimot ikke er så begeistret for er alle QR-kodene i kokeboken. Tanken er at vi underveis kan se på små videosnutter og lære praktiske ting som hvordan kutte en løk, eller hvordan skille egg. Mulig jeg er miljøskadd som museumsarbeider (i museumsbransjen er det ymse meninger om bruk av QR-koder i formidling), men det er ikke helt min greie. For det første gidder jeg ikke stoppe opp i matlagingen for å se en videosnutt på mobilen min, og for det andre synes jeg det gjør at kokeboken får en ganske kort levetid. Vil linkene i QR-kodene også funke om 20 år?
Ellers er sidene litt for glatte for min smak, og jeg savner en sidemarkør. Andre har reagert på språket i kokeboken, at det er litt vel muntlig og «kult». Jeg tror de australske kokebøkene har herdet meg, for jeg har ikke tenkt noe som helst over det selv.
Men noe som er veldig bra er hvordan oppskriftene er skrevet. Ingrediensene er delt inn i logiske grupper som meieriprodukter, frukt og grønt, kjøtt og hva man kanskje har i kjøkkenskapet (som mel, salt, eddik etc.). Og fremgangsmåten er godt planlagt og beskrevet. Matfotografiene liker jeg godt, selv om enkelte er litt vel nære matretten. Er ikke alle matretter som ser innbydende ut nærme kameralinsa. Generelt er designet og matfotografiene i kokeboka fargesterke og glade, og friskner litt opp utseendet til en klassisk kokebok. Her kan du se og lese litt mer om designet i Cook this book. Men jeg synes nok at kokeboken Africola er enda friskere i designet.
Kokebokens innholdsfortegnelse:
Chorizo and Chickpea Carbonara var en oppskrift jeg lagde ganske tidlig, siden jeg allerede hadde alle ingredienser i hus. Jeg tror teknikken hun ønsker å lære bort her, er trikset ved å bruke det stivelsesrike, kokte pastavannet som en del av pastasausen. En god nok pastarett for en hverdagsmiddag, men ble ikke akkurat slått i bakken.
Derimot var hennes Orzo al Limone en bedre rett. Orzo (risformet pasta som er ferdige på null komma niks) som blir tilbredt som en rask risotto. Den smakte godt av sitron, smør og parmesan.
En av mine favoritter fra Cook This Book er en pastarett med smaker av peanøtt, svinekjøtt, honning, sriracha, soyasays og selleri. Den har jeg laget flere ganger! Baz sier at denne retten er både søt, sterk, feit, syrlig og full av umami. Ikke så rart at den falt i smak her i huset.
Men tro det eller ei, jeg har ikke bare laget pastaretter fra boka! En ovnsbakt rett jeg testet ut var en med ingredienser som hvite bønner, løk, brokkoli, grønnkål, Gruyére, fløte, og hvitløk. På toppen et lag med brødsmuler og ost. Det var en god hverdagsrett med en frisk salat til.
I sommer lagde jeg noen av rettene fra salatkapittelet. Den første lagde jeg fordi jeg likte tittelen Sneaky Cottage Cheese Salad. Baz sier den er snikete, fordi alle som spiser den lurer på hva det er som gjør dressingen som god. Og det er da – som du sikkert nå har gjettet – Cottage Cheese (men siden vi ser den tydelig i salaten, er det ikke så overraskende synes jeg). Ellers finner vi valnøtter, agurk, dill, olivenolje, sitron og salatblader i den. Og det var absolutt en god salat.
Jeg lagde også hennes Jammy Pepps with Feta & Basil (ok, skjønner kanskje litt av hva folk mener med irriterende språk). Og det var veldig godt! Ovnsbakte, søte paprikaer med fetaost, hvitløk, olivenolje og basilikum. En skikkelig slafsete og god siderett.
Jeg tror jeg aldri blir lei av ovnsbakt søtpotet. Her er en variant der søtpotetene bakes i ovnen halve, med den flate siden ned. Serveres med et topplag av stekte peanøtter blandet med hvitløk, chilikrydder, honning og salt. Og så skal det skvises lime over hele sulamitten før servering. Og det var veldig, veldig godt. Søtt, salt og surt (som en pose med Godt og blandet?)! Jeg poster et bilde fra boken her. Bildet jeg tok selv er så krise at det bare må slettes og glemmes for alltid.
En kveld lagde jeg Baz sin dipp med røkt ørret. Og den var kjempegod, perfekt både til potetgull og gulrøtter. Liker du tanken på en dipp med majones, røkt ørret, gressløk og sitron, så er denne dippen for deg. Vi brukte restene som pålegg dagen etter!
Siste oppskrift ut denne gang er hennes sesamkjeks. Kjeks med smør, mel, melis, salt, sesamfrø og tahini. Og de var veldig gode! Tok de med på jobb, og de forsvant på et blunk.
Det skal sies at det er mange oppskrifter igjen i boken jeg har lyst til å lage, spesielt kyllingrettene hennes. Men nå spiser jeg ikke så ofte kylling, så det tar litt tid før jeg får testet ut noe fra kyllingkapittelet. Men for eksempel høres hennes Milk-Braised Chicken with Bacon, Beans & Kale veldig god ut, og Hot’n’Crispy Chicken Cutlets with Kimchi Ranch. For å ikke glemme Poached Chicken over Brothy Rice with Cilantro Scallion Sauce. Blir sulten bare av å skrive det!
Alt i alt liker jeg kokeboka godt. Jeg synes oppskriftene har et stort spenn, og stort sett ser alle rettene gode ut. Det er mange kjekke tips og trips å plukke opp gjennom boka, og heldigvis kommer ikke alle i form av QR-koder. Jeg tror den passer godt til folk som liker å lage mat fra «hele verden», med alle mulige ingredienser – og som har lyst til å utvide matkunnskapen sin uten å måtte nerde for mye.
Spesielt pluss:
- Oppskriftene er velskrevne
- Det er en veldig uformell tone i boka, som jeg ikke synes bikker over til krampeaktig.
- Forfatteren har en ambisjon om at gjennom hennes oppskrifter skal hjemmekokker utvide kunnnskapen sin. Jeg liker kokebøker som vil noe!
Minus:
- QR-koder!
- Enkelte av matbildene er for nære.