Kokeboken som anmeldes.
Amerikansk,  Anmeldte kokebøker,  Ukategorisert

Anmeldelse av Antoni Porowskis Antoni in the kitchen

Dette er en anmeldelse av kokeboken Antoni in the kitchen av Antoni Porowski. Porowski er kjent for mange fra Netflix-serien Queer Eye, hvor han figurerer som mateksperten. Queer Eye et av mine favoritt «feel good»-programmer, og jeg kjøpte nok kokeboken mest som fangirl. Får kokeboken og oppskriftene meg i like godt humør?

Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da kokeboken dukket opp i postkassen min. Jeg så et bilde av den på nett og trodde det var en litt spinkel kokebok. Men dengang ei! Boken er stor og tykk med 272 sider og 100 oppskrifter. Sidene er matte og tykke, og boken er deilig å bla i. Den er full av bilder av «Antoni in tke kitchen», Porowski ruslende rundt i New Yorks gater, og selvsagt av maten oppskriftene blir til. Medforfatter Mindy Fox er kanskje et kjent navn for noen. Hun har skrevet flere kokebøker og er/har vært matskribent for blant annet Saveur, La Cucina Italiana magazines, The London TimesFood & WineCountry LivingFine CookingEvery Day with Rachael RayTime Out New YorkBon Appétit og andre. Boken er delt inn slik:

Kokebokens innholdsfortegnelse.

Kokeboken starter med et forord av Ted Allen, en av de første Queer Eyes. Det viser seg nemlig at Porowski jobbet som assistent for ham i 3 år. Her får vi en påminner om Queer Eyes suksess, og at i USA var det det første nasjonale tv-programmet der alle programlederne var åpne homofile, og som viste at heterofile og homofile kan ha det gøy og fint sammen (Enn det!). Men tilbake til kokeboken.

Kul kis i New York.

Porowski er fra Canada, har polske foreldre, og bor i New York med tilgang til alle lands kjøkken. Hans kokebok gjenspeiler dette med oppskrifter som Southern Italian/Cold NYC Winter Salad, Fesenjan (Pomegranate-Walnut Chicken Stew) og Chilled Beet Soup with Pickles and Dill. Som assistent har han laget sin del av småretter til fester, noe som kommer til syne i et eget kapittel om dette. Den store variasjonen innen retter synes jeg kan forsvares med hans bakgrunn og livsstil, det virker ikke som en kokebok uten annen retning enn «diverse god mat». Han skriver også en liten intro til hver oppskrift om hvorfor han har med den i kokeboken, og de virker troverdige.

De fleste matrettene kommer med bilder, fotografert av Paul Brissman. Jeg liker godt fotografiene i boken, de er generelt litt mørke og uten for mye krimskrams rundt. Og halleluja – ikke alle er tatt rett ovenfra og ned!

Jeg har selvsagt laget noen av oppskriftene fra Antoni in the Kitchen. Oppskriftene er generelt ryddige og enkle å forstå. Jeg liker at selve ingrediensene er uthevet, men skriftstørrelsen ellers er litt liten. Jeg synes også beskrivelsene er litt for lange og detaljerte, noe som gjør meg litt utålmodig når jeg står og lager maten. Men det er sikkert en smakssak.

Jeg testet en av hans fingermatretter, selv om koronalivet ikke har vært særlig gjestemildt. Men da får jeg bare spise det selv! Valget falt på en rett av rød vannmelon og Halloumi. Der marineres først biter av vannmelon i olivenolje og pepper. Halloumi-bitene stekes og skjæres opp i biter. Så settes bitene sammen, med friske mintblad på toppen og ekstra pepper. Det smakte absolutt veldig godt, men også akkurat som jeg trodde på forhånd.

Når man skal spise de selv er man ikke liiike nøye med små porsjonsbiter …

Som tilbehør til en av sommerens grillmiddager lagde jeg en varm maissalat med chorizo og koriander. Her blander man egentlig alt det nevnte i en stekepanne, med parmesan, limeskall og limejuice. Det er jo gode smaker!

En god løksuppe er aldri feil, så da jeg så en oppskrift på en variant med 5 ulike løk, måtte jo det testes ut. Det ble en kjempegod suppe som også smakte av timian, hvitvin, Cognac og fløte. Nam!

En av de polske oppskriftene måtte prøves, og nylig lagde jeg Zurek – The Polish Hangover Soup. Det var en prosess, men den var absolutt verdt det! Det eneste jeg måtte endre på var pølsevalget. Kielbasa fant jeg ikke i Arendal, men oppskriften foreslo Bratwurst isteden. Easy-peasy, tenkte jeg. Men så glemte jeg at norske matbutikker tror at man bare ønsker seg gode pølser i Juli, så etter å ha trålet de nærmeste matbutikkene hadde jeg bare halvparten av det jeg skulle ha av pølser. Så da kjøpte jeg litt andre varianter som ikke ville bli helt feil i hvert fall. Uansett, suppen ble supergod. Suppergod!

Porowskis Chickpea Masala serverte jeg til middag en dag. Den ble kjempegod, og det at den inneholdt tørket aprikos gjorde at den ble litt mer spennende enn den kunne ha vært.

Siste middagsrett ut i denne omgang er hans Moroccan Lamb Bolognese Sauce. Den tar mange timer å lage, men er verdt ventetiden! En bolognesesaus med smaker av løk, gulrot, selleri, hvitløk, lammekjøtt, melk, spisskummin, tørket koriander, kanel, chili, rødvin og bokstomat – for å nevne noe. Nam!

For å glede kolleger (og slippe å spise opp alt søtt selv), tat jeg med ulike bakevarer til jobb. Hele to oppskrifter fra Antoni in the Kitchen har de fått smake. Den første ble «Chewy Chocolate Chunk Cookies», som selvsagt falt i smak. Alle liker vel en sjokoladekjeks?

Myke, seige og gode.

Den andre kaken servert ble Salty Lemon Squares som mange likte godt, men som nok ikke er liiike selvsagt at alle liker slik en god sjokoladekjeks er. Men for vi som liker litt sure sitronkaker var den veldig god, og jeg måtte til og med gi oppskriften til noen.

Sur, søt og klissete.

Da var vi faktisk gjennom de rettene jeg har testet ut! Alt i alt liker jeg kokeboken veldig godt, og det er gøy med så stor variasjon innen oppskrifter. Bildene av Porowski i New York gjør faktisk litt vondt, for jeg får så utrolig lyst til å reise dit igjen! Rusle rundt i gatene med en kaffe i hånden, aldri vite hvem man ser eller hva som møter en rundt neste hjørnet. Men deilig å kjenne litt på det og. Kokeboken passer absolutt for de som aldri har sett Queer Eye også. Bortsett fra innledningen handler det egentlig ikke så mye mer om det, med unntak av selve stemningen i boka. For det er rett og slett en hyggelig og varm kokebok.

Spesielt pluss:

  • Variasjonen av oppskrifter
  • Matfotografiene er ett lite hakk over
  • Bildene fra New York krydrer boka med avslappet storbystemning.

Minus:

  • For meg er beskrivelsene i oppskriftene litt vel detaljerte.
  • Noe kan være vanskelig å lage når man bor i en mindre by. Hikst! Men det er jo strengt tatt ikke Porowskis skyld at jeg bor her jeg bor.

2 kommentarer

Legg inn en kommentar