Kokeboken som blir anmeldt
Amerikansk,  Anmeldte kokebøker

Anmeldelse av Sam Siftons The New York Times Cooking No-Recipe Recipes

En kokebok uten oppskrifter? Det høres ut som et oksymoron. Men det er altså konseptet til denne kokeboken. Sam Sifton er matredaktør i The New York Times, og var med på å starte New York Times Cooking , som jeg for øvrig er betalende medlem av. Mange gode oppskrifter å finne der!

Men nå skal det altså handle om kokeboken. Hva menes egentlig med en oppskriftsfri kokebok? Jeg kjøpte den faktisk først og fremst pga. dette, og siden jeg allerede visste om Sam Sifton føltes det som et trygt kjøp. Jeg er vel både fornøyd og mindre fornøyd med The New York Times Cooking No-Recipe Recipes.

Baksiden av boken.
Baksiden av kokeboken, som har rukket å bli litt flekkete.

Sifton har siden 2015 inkludert en «No-recipe recipe» i nyhetsbrevet fra The Times. Kokeboken er et utvalg av disse. Han ønsker å oppmuntre hjemmekokker til å bli trygge nok til å lage mat uten å følge en oppskrift. Det spiller jo sjeldent en stor rolle om man bruker 5 poteter i en gryte istedenfor 4, eller erstatter to av dem med en gulrot om det er det man har i grønnsaksskuffen. Sifton ønsker å skape oppskrifter (eller «oppskrifter») som gir en idé om en rett, også får man stor frihet ved utførelsen av dem.

Eksempel på hvordan det ser ut inni kokeboken.
Eksempel på hvordan det ser ut inni kokeboken.

No-Recipe Recipes er innbundet og 241 sider lang. De fleste sidene i boken fylles av oppskrifter, med unntak av en liten innledning og tips til hva man burde ha av råvarer i huset. Alle oppskriftene (Jeg kommer til å kalle de for oppskrifter, blir for knotete ellers!) blir presentert med matfotografier, og matbildene er fine og representerer rettene godt etter min mening. Kokeboken er delt inn slik:

Innholdsfortegnelsen.

Jeg synes kanskje det blir litt søkt å ikke kalle det for oppskrifter. Vi får fortsatt en liste over ingredienser, bare ikke med mengdemål. Men beskrivelsen for fremgangsmåte er skrevet slik av vi skjønner ganske greit sånn ca. mengdemålene. Jeg liker godt hvordan den foreslår erstatninger, eller hva som du kan droppe om du ikke har. Det er skrevet med en avslappet skrivestil som passer godt med formålet om å få folk til å slappe litt av med oppskriftslesingen og «wing it», som man sier på godt norsk.

Enkelte av oppskriftene synes jeg er alt for enkle til å være med i en kokebok, som Tomato Sandwich med ingrediensene brød, smør, majones og tomat (Bare jeg som begynner å synge på denne nå?: Den fjerde var med majones og tomat. Majonesen var klemt ut, tomaten var flat) Uansett, det kan vel ikke være så mange som trenger en oppskrift for å lage en brødskive med noe på? Men det finnes også mer kompliserte oppskrifter her, som Spiced Duck Breast with Roasted Eggplant and Rice.

Jeg var spent på dessertkapittelet, for der må man jo ofte være ganske nøyaktig i oppmålingene av ingrediensene. Så resultatet har blitt et ganske tåpelig og tynt kapittel med 5 oppskrifter som ferdigkjøpt iskrem med tilbehør, og ovnsvarmede ferdigkjeks, ferdigsjokolade og ferdig-marshmallows. De burde bare ha droppet dette kapittelet etter min mening.

Men nå virker det som om dette er en dårlig kokebok som jeg ikke vil anbefale. Jeg har jo laget noen oppskrifter herfra, og de har vært absolutt gode middager (i hvert fall nesten alle). Jeg kommer ikke til å nevne forslagene for modifikasjoner, siden det blir litt kronglete. Men de er der!

Blomkålsuppe er alltid en schlager i min bok, så jeg lagde Siftons Roasted Cauliflower Soup with Artichoke Cream med stor iver. Her ovnsbaker man en hel blomkål i en gryte sammen med olivenolje, ansjos, hvitløksfedd og salt og pepper. Når blomkålen er mør så mikses alt i gryten sammen med hermetiserte artisjokker, og melk (Jeg brukte stavmikser i gryten). Så varmes det opp og iblandes revet parmesan i til slutt. Dette høres jo kjempegodt ut, men av en eller annen grunn smakte det litt surt? Skjønner fortsatt ikke hva som skjedde, men dette var nok den eneste blomkålsuppen jeg ikke har likt!

Den vonde blomkålsuppen.
Prøvde å piffe den opp med litt asparges på toppen, men akk.

Derimot falt hans Speedy Fish Chowder godt i smak! En rask suppe med bacon, løk, gulrot, potet, røkt paprikapulver, fiskekraft, laurbærblad, fløte og hvit fisk.

Speedy Fish Chowder.
Kjempegod fiskesuppe!

Som tilbehør til middag lagde jeg Braised Kale with Paprika. Den ble veldig god! Grønnkål lages med olivenolje, løk, hvitløk, tomatpuré, røkt paprikapulver, grønnsakskraft og rødvinseddik og tørkede chiliflak.

Kålretten servert på tallerken.
Bakerst på tallerkenen ser du den velsmakende grønnkålretten. Jeg spiste den sammen med svinepaien fra denne kokeboken,

Så lagde jeg en rett med grillet brokkoli, soyasaus, lønnesirup og balsamico. Resultatet ble skikkelig gode brokkoli, selv om de kanskje ser mest svartbrente ut på bildet …

Brokkoli som smakte både salt og søtt.
Saltsøte, saftige brokkolier.

En annen siderett jeg lagde var en agurksalat med en saus av peanøttsmør, riseddik, soyasaus, ingefær, hvitløk, koriander, tørkede chiliflak og peanøtter. Kjempegodt! Den glemte jeg å ta bilde av, så her får fotografiet fra boken duge.

Bilde av agurksalaten, hentet fra kokeboken.
Fotografi tatt fra boken.

Jeg lagde retten Kitchen-Sink Rice and Beans mest fordi jeg syntes navnet var litt ekkelt. Det siste jeg har lyst til å spise er bønner fra bunnen av kjøkkenvasken, som har godgjort seg nede ved sluket  – som er det jeg ser for meg. Men så fikk jeg vite av en følger på instagram-kontoen min at det var et ordpill på dette begrepet. Da gir det jo litt mening. Hehe. For det var en veldig god rett! Og ikke en kjøkkenvask i bruk i løpet av matlagingen.

Jeg er alltid klar for en god pastarett, og klassikeren Pasta Puttanesca stod for tur. Pasta med tomatsaus, oliven, kapers, ansjos og parmesan.

Absolutt godt!

Det er noen litt trashy retter i boka også, og her kommer to på rad. Den første er Buffalo Chicken Dip. En ovnstekt dip med kremost, selleristang, Hot sauce, grillet kylling, smør og blåmuggost. Ble en stor hit her i huset, men føltes ikke helt rett å bruke en kylling på noe slikt tull … Men godt var det!

Kyllingdip!

Så den andre trashy retten – Cowboy Ragu! Her lager man rett og slett en litt sterk chili med blant annet chorizo, kjøttdeig, øl og løk. Så serveres den i pølsebrød! Føltes veldig passende å spise dette og se på en episode av MasterChef Australia – helt på samme nivå liksom!

Så lagde jeg noe som egentlig skulle tilbredes med geitekjøtt: Curry Goat with Mango Chutney. Men det hadde de ikke på nærbutikken, gitt! Så da brukte jeg oksekjøtt som boken foreslo. En kjempegod gryte, og jeg har aldri brukt mangochutney i en gryte før, så det var en tips jeg tar med meg.

Skal egentlig ikke være poteter i, men siden den ene kjøttpakken var dårlig ble det slik.

Jeg har visst laget en del retter fra No-Recipe Recipes! Den siste jeg har prøvd meg på hittil er Celery and Beef Stir-Fry with Gochujang. Hvis du ikke har Gochujang i kjøkkenskapet enda anbefales det. En fermentert pepperpasta fra Sør-Korea som består av rød chili, ris, fermenterte soyabønner og salt. Det gir en søtlig, varm og sterk smak! Og denne retten var skikkelig god.

Da var vi faktisk gjennom! Men om du har lyst på flere eksempler, snublet jeg over denne siden der flere av oppskriftene fra No-Recipe Recipes har blitt testet ut: https://thehappyfoodie.co.uk/articles/cook-from-the-book-no-recipe-recipes

Alt i alt er det en kokebok jeg liker. Mange gode tips til hverdagsmiddager her.

Spesielt pluss:

Stor skrift i oppskriftene!

Mye rom for slingringsmonn når man lager maten

Minus:

Noen litt vel simple oppskrifter

Dessertkapittelet er helt krise.

2 kommentarer

Legg inn en kommentar