Forsiden til kokeboken som anmeldes.
Anmeldte kokebøker,  Engelsk

Anmeldelse av The Official Downton Abbey Afternoon Tea Cookbook

Jeg er ingen Downton Abbey-fanatiker, men likevel har jeg to offisielle kokebøker fra serien i kokeboksamlingen min. Det er fordi jeg liker kokebøker med et klart konsept, og jeg har en interesse for kulturhistoriske kokebøker.

Jeg er definitivt en av de som foretrekker å lage middagsretter enn desserter og kaker. Det henger nok sammen med at jeg er mer glad i middag enn dessert, men også fordi jeg ikke er helt typen til å trives med nøyaktigheten som ofte kreves for å lage en perfekt kake. Men samtidig har jeg lyst til å bli bedre til det, så da må det øves. I tillegg liker jeg å invitere til kalas, så ettermiddagste i Downton Abbeys ånd høres ikke ut som det verste å invitere venner til. Dessverre har korona hindret det fra å skje enda, men det har ikke stoppet meg fra å øve litt hjemme.

Bilde fra kokeboken.
Bilde fra kokeboken.

Kokeboken er innbundet med et enkelt og elegant forsidedesign som står i stil med Downton Abbeys ånd. Boken har mange relevante fargefotografier og sitater fra serien, og matbildene har et erkebritisk overklassepreg over seg. De glossy sidene trekker helhetsinntrykket ned, og gjør boken litt vanskelig å bla i også. Kokeboken har en sidemarkør, noe jeg alltid er takknemlig for.

Kokeboken er oversiktlig delt inn slik:

Kokebokens innhold.

I kokebokens innledning får vi vite historien bak Afternoon tea, og hvordan den har fått en slik ikonisk plass i det britiske samfunn. En interessant historie! I tillegg får vi en introduksjon til korrekt etikette for te-servering, det er ikke bare å servere en kopp te om du trodde det! En kjekk oversikt over ulike te-typer får vi også. Det er rett og slett mye kulturhistorisk snadder i Downton Abbey Afternoon Tea Cookbook. Så å si hver oppskrift kommer med en liten introduksjon der vi får vite noe om rettens bakgrunn.

Jeg har som sagt laget noen av rettene fra boken hjemme. Det er en del oppskrifter jeg ikke har fått laget, siden det er enkelte kakeformer jeg ikke har i mine kjøkkenskap. Det er en del ulike spesialformer som må til, og siden jeg ikke er superinteressert i baking sitter det litt langt inne å kjøpe madeleine-former, bittesmå terteformer, kaketempler med rojale emblemer, og kakeformer i alle mulige størrelser. Men jeg setter pris på at oppskriftene er korrekte! I enkelte oppskrifter blir det foreslått andre alternativer, men de fleste holder seg til sin tradisjonelle form. Og det synes jeg er helt greit, det er jo ikke deres feil at jeg ikke er så bakeinteressert. Men det blir litt begrenset hvilke oppskrifter jeg kan lage da.

Men så til oppskriftene jeg har testet! Oppskriftene er godt skrevet, synes jeg. Den første jeg lagde var en Lemon Drizzle Cake. Jeg har alltid hatt sansen for enkle sitronkaker, så det var et fint sted å begynne. Her får vi vite at den første oppskriften  på en slik kake ble publisert i Warnes Model Cookery and Housekeeping Book i 1868. i både London og New York. Lemon Drizzle Cake er en av de mest populære kakene i Storbritannia. Kaken ble akkurat så syrlig og klissete som jeg hadde håpet, og passer utmerket både til en kopp te eller en kopp kaffe!

Lemon Drizzle Cake
Syrlig og sukkerklisset.

Så testet jeg ut Gougères, som jeg feilet med på en eller annen måte. Slik skal det se ut:

Gougères

Slik ble mine …

Gougères
Ikke akkurat runde!

Gougères kommer fra Frankrike, og kalles ofte for ostebakkels på norsk. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjorde feil, for jeg mener bestemt at jeg fulgte oppskriften til punkt å prikke. Men det er slik jeg føler baking er, det går bra annenhver gang! Så neste gang blir det sikkert perfekt. Smaken var veldig god, og hell i uhell så passet den lille gropen ypperlig til å legge syltetøy i. Kanskje det er JEG som har laget den rett!

Perfekt syltetøygrop.
Perfekt syltetøygrop.

Så lagde jeg Orange butter cakes. De var veldig morsomme å lage. I bunnen av en ramekin tar man 2 ss brunt sukker, så 1 ss smeltet smør. Deretter plasseres en hel skive med appelsin, før kakerøren fylles på. Når kaken er ferdig stekt og vendes ut av formen ser den slik ut. Se så peeen! Denne kaken ble jeg skikkelig glad av. Smaken var helt grei. Litt skuffende, men så kom jeg på at jeg spiste den som en dessert etter middag. Som en del av et te-måltid tror jeg faktisk den ville være helt perfekt.

Orange butter cake

Så forsøkte jeg meg på en annen klassiker: Canelés. Kokeboken forteller at Canelés ble først bakt av nonner i et kloster i Annonciades for ca. 300 år siden. Gøy! Brune på utsiden  – lyse og saftige på innsiden. De skal egentlig ha denne formen, men det hadde jeg typisk nok ikke. Men her foreslo kokeboken at vanlige muffinsformer i metall ville funke. Jeg glemmer stadig at ovnen min er litt varmere enn den sier, så mine stod akkurat litt for lenge. Men smaken var kjempegod, så neste gang skal jeg følge litt bedre med! Kanskje jeg til og med skal kjøpe noen riktige former, for kake med smak av rom og vanilje er ikke det dummeste som finnes!

Den siste retten fra Downton Abbey Afternoon Tea Cookbook jeg har testet i denne omgang er the Bakewell Tart. En terte med syltetøyfyll og mandler som i følge kokeboken er en nasjonalskatt i England, muligens «The ultimate tea-time treat». Og den var veldig god! Det søtsyrlige laget med syltetøy sammen med det nesten marsipansmakende fyllet. Terten sammen med en kopp søt te passer supergodt sammen.

The Bakewell Tart.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne kokeboken. En pen kokebok med et klart konsept, og det jeg har laget har smakt godt. Det er flere oppskrifter her som jeg har lyst til å lage, spesielt den ikoniske Battenberg-kaken. Da må jeg bare gidde å kjøpe de små, avlange kakeformene først …

Spesielt pluss:

  • Mye kulturhistorisk kunnskap
  • Fotografiene fra Downton Abbey skaper en stemning i kokeboken

Minus:

  • Må ha mye ulikt bakeutstyr for å kunne lage oppskriftene.
  • Jeg klarer ikke finne noe sted hvor det står hvem som har skrevet oppskriftene

Én kommentar

Legg inn en kommentar