Bokens forside
Anmeldte kokebøker,  Asiatisk,  Indisk,  Ukategorisert,  Vegansk,  Vegetar

Anmeldelse av Meera Sodhas East

Dette er en anmeldelse av Meera Sodhas kokebok East – 120 vegan and vegetarian recipes from Bangalore to Bejing. Det er en fargerik bok med både bilder, illustrasjoner og design som i hvert fall gjør undertegnede glad. Jeg har laget en del mat herfra, og det meste har vært en suksess – med unntak av noen irritasjoner.


Sodha er ikke vegetarianer selv, men har en matspalte i The Guardian der hun skriver vegetariske oppskrifter. I kokebokens innledning skriver Sodha at som kjøtteter selv har hun muligens en ekstra forståelse for hvordan vegetarisk/vegansk mat kan friste kjøttspisere til å få lyst til å lage og spise mer grønnsaksbaserte matretter. For henne har den vegetariske faste spalten utfordret henne på kjøkkenet, og hun har oppdaget de uendelige mulighetene man har med grønnsaker som råvarer. Det er bare vanen og fantasien som setter grenser.

Side fra Sodhas kokebok
Bilde fra kokeboken.

Da hun begynte på denne kokeboken hadde hun akkurat fått sitt første barn. I sine tidligere kokebøker om indisk mat, reiste hun alltid til India for å lære og bli inspirert, mens det fikk hun ikke til nå. Heldigvis for henne bor Sodha i en litt større by enn det jeg gjør, så hun brukte Londons varierte mattilbud for alt det var verdt.

Side fra Sodhas kokebok
Bilde fra kokeboken.


Kokeboken er innbundet og består av 394 sider. Hun har lagt vekt på å skrive oppskrifter med råvarer lett tilgjengelig for de fleste, med ingen sære kjøkkenredskaper. Hennes beste matlagingstips er det som moren hennes gav til henne: Smak på en råvare før, under og etter matlaging. Slik vil du forstå råvarene du bruker. Og det er jo ikke det dummeste tipset.
Kokeboka er delt inn ganske så oversiktlig:

Oversikt over bokens innhold

Det er ikke bare oppskrifter i boka, men også kjekk kunnskap som ulike typer nudler, tofu og «eksotiske» ingredienser som man kanskje ikke finner i hylla på Coop. Hver oppskrift har også en liten innledning, og i motsetning til andre kokebøker hvor slike introtekster virker å være der bare for å være der, får man relevant informasjon om matretten her. Det kan være hvor i Østen den kommer fra og hennes tilpasninger.

Så over til oppskriftene jeg har testet. Først vil jeg si det er mange flere oppskrifter her jeg kommer til å lage, for det er virkelig mange fristende retter her.

Som mange andre der ute har jeg en forkjærlighet for søtpotet. Første gang jeg smakte det syntes jeg det var kvalmende søtt, og måtte presse det i meg for å være høflig mot verten. Men nå kunne jeg nesten spist søtpotet til middag hver dag! Så det tok ikke lang tid før jeg testet ut hennes søtpotetkaker. Søtpotetene bakes i ovnen, før de moses og blandes sammen med grønn chilli, maiskorn, fersk koriander, salt, hvitløk og vårløk. De var veldig gode og ganske enkle å få til, selv om de var litt løse i fisken i panna og på tallerkenen. Sammenligner jeg mine søtpotetkaker med bildet i boka, ser det ut som jeg har enormt mye mer mais i, men jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke. Så vet ikke om det er tilfeldig eller hva, men jeg synes bildet virker litt misvisende.

Det er ikke bare den søte poteten jeg er glad i, vanlig potet er også noe jeg gafler i meg med glede. Så Sodhas potetdosa med en puré av erter og kokos måtte også testes ut. Her skrelles og raspes poteter som jeg så skviser ut så mye vann ut av som jeg klarer. Dette blandes med rødløk, karriblader, raspet ingefær, grønn chilli, kumminfrø og pepper. Potetblandingen formes som kaker og stekes i pannen. Litt vanskelig å jobbe med kakene her også, men det gikk.

Sodhas potetdosa
Poteeet!

Dosaene skulle serveres med en ertepure med kokos. Da tar man revet kokos oppi en bolle sammen med kokvarmt vann. Kokosen svelles litt før man mikser det sammen med erter, hvitløk, limesaft, grønn chilli og salt. Kjempegodt alene og kjempegodt sammen med potetkakene. Nam!

Sodhas ertepuré

Deretter forsøkte jeg meg på karriretten Gresskar malai kari, som jeg serverte med Caribbian rice and beans fra denne kokeboka. Sodha har basert den på Bengali malai kari, der søtpotet står i sentrum. Men her har hun altså byttet den ut med gresskar. Her syntes jeg resultatet ble kjempegodt, men litt annerledes enn matbildet i kokeboka. På bildet er sausen rød og fin, noe jeg ikke helt skjønner går an siden vi blander 600ml kokosmelk inn i den. Min saus ble blassere enn på bildet. Ikke en stor deal, den smakte jo godt! Men jeg liker best når bildet ikke lyver.

Potetelskeren slo til igjen, og testet ut en karri med poteter og bønner. Ellers er det smaker som karriblader, kanel, fersk ingefær og løk. Nok en god rett! Men føler matbildet lyver litt her og. Hennes versjon har en lett gulfarget saus, mens min er så å si melkehvit.

En risrett jeg prøvde ut var en med rødbet og yoghurt. Her raspes rødbeten (alltid en «blodig» affære), og blandes med ris, karriblader, sennepsfrø, kummin, løk, hvitløk, chilli, raspet kokos, salt, yoghurt og cashewnøtter. Kjempegod.

Sodhas risrett med rødbeter
Elsker fargen til rødbeter!

En annen siderett jeg har laget var ovnsstekt kål og gulrot med en dressing av gochujang, kummin, salt, hvitløk, ingefær, olje og hvitvinseddik. Det ble godt, men smakte mest kål og gulrot. Som er godt da.

Sodhas ovnsstekte kål og gulrøtter

En annen siderett var tandoori brokkoli. De likte jeg skikkelig godt! Brokkolibuketter dekkes av en blanding av kremost, sitronsaft, hvitløk, ingefær, chillikrydder, salt og garam masala, før de stekes i ovnen.

Sodhas brokkoli Tandoori

Den siste retten jeg har laget fra kokeboken, er en siderett med aspargesbønner, muskat, lime og kokosmelk. Det ble en veldig frisk og god siderett med ganske mye smak. Mye muskat i denne!

Sodhas grønne bønner med muskat.
Grønt!

Selv om enkelte av matbildene kan irritere meg, er det en kokebok jeg kan anbefale. Jeg hadde likt et mer konkret konsept enn «mat fra Østen», men til gjengjeld får vi en stor variasjon i råvarer og retter. Oppskriftene er enkle å følge, og det er kjekke mattips å lære seg underveis.

Ekstra pluss

  • Fargerikt design som gjør meg glad
  • De fleste råvarene er mulig å få tak i, selv i en liten by.


Minus:

  • Matbildene stemmer ikke alltid overens med mitt resultat, selv om jeg følger oppskriften.

Kokeboken er utgitt 2019 av Fig Tree.

Én kommentar

  • hildegerdh

    Spennende.
    Jeg eter indisk når jeg eter vegetar. Multikokeren (elektronisk presskoker) fra Crock Pot gjør det mulig å lage den type mat selv midt i uka.

Legg inn en kommentar