Dette er en tykk, innbundet kokebok med over 375 oppskrifter. Alle oppskriftene kommer fra tv-programmet «Milk street TV show – et program jeg aldri har sett. Men jeg hører ofte på podkasten deres som er et trivelig matprogram med intervjuer av kokker, kokebokforfattere og andre fra matbransjen. Så vidt jeg har skjønt er Christopher Kimball mannen bak Milk Street, som driver med alt fra matundervisning, magasin, tv-program og radioprogram.
Designet til kokeboken er ganske kjedelig. Men det er sikkert et poeng at tv-fjesene får vist seg frem på forsiden. Men hadde jeg ikke kjent til podkasten fra før av, ville jeg aldri ha sett nærmere på kokeboka tror jeg. Det er en ganske tung og stor bok, men det er egentlig ganske hendig når den ligger på kjøkkenbenken under kokkelering. Sidene ligger pent på plass!
Boken er tradisjonelt delt inn i kapitler som supper, grønnsaker, middag og desserter. Alle oppskriftene kommer med et matfoto hver, og bildene er flotte og innbydende. Jeg får lyst til å spise rettene! Eneste minus er selve papiret de har valgt i boken, et glossy preg som gjør at inntrykket blir litt «billig». Sidene er heller ikke de enkleste å bla i. Oppskriftene er godt skrevet, med ryddig ingrediensliste og grundig beskrevet fremgangsmåte.
Det er gøy at oppskriftene er fra hele verden, det er en utrolig variert kokebok som Korean Pork and Kimchi Stew, North African Chicken Cous Cous til Triple Ginger Scones with Chocolate Scones. Som alltid har jeg testet ut noen av oppskriftene i kokeboka. Og det har vært litt variert resultat!
Ganske tidlig testet jeg ut en oppskrift på curry braised eggs, som de beskrev som en blanding av den portugisiske rettten ervilhas com ovos og indiske muttai kuzhambu. Det får jeg ta deres ord på! Men denne ovnsstekte eggeretten med smaker som ingefær, kokosmelk, garam masala og løk, ble uansett en veldig smakfull hverdagsmiddag.
Deretter lagde jeg Spicy Red Lentil Stew, men det ble ingen stor suksess. Det er virkelig ikke mye mat jeg ikke liker, men denne har jeg til og med skrevet i kokeboka: Av en eller annen grunn ikke god! Det er mange gode ingredienser her, som løk, hvitløk, ingefær, sennepsfrø, gurkemeie, koriander, fennikelfrø, spinat, o.a, men resultatet ble litt surlig, tamt «skvip», i mangel av et bedre ord. Det var ingen tyngde i retten. Rart! Men, men.
I en annen middag kombinerte jeg to retter fra kokeboka. Det ene var indisk tomatris som ble servert med en fiskerett. Risretten ble saftig og smakfull, anbefales som tilbehør der vanlig ris blir litt kjedelig. Jeg serverte den med Curry-Coconut Braised Fish. Det er en rett inspirert av kokken Edward Lee, som lager mat der han kombinerer sørstatsmat med asiatiske smaker. Og denne fiskeretten med ingredienser som kokosmelk, gurkemeie, kyllingkraft, karri og hvitløk falt i smak her i huset. Varmet godt på en kald januarkveld. Jeg glemte å ta bilde av maten før alle var mett, så her ser du restene samlet i morgendagens lunsjboks.
En annen god og varmende gryte: No-sear Lamb or Beef and Chickpea Stew. Jeg brukte lammekjøtt, og den smakte skikkelig godt. Akkurat en slik lammegryte man ønsker seg en høst eller vinterkveld.
Den beste retten fra boka var en østerriksk biffgryte: Rindsgulasch. Det er en gryte med mye kjøtt, paprikakrydder, tomatpuré, smør, løk, oksekraft, karve og dill. Jeg måtte gjøre noen endringer i oppskriften, siden den ene kjøttpakken jeg hadde viste seg å være dårlig. Så da erstattet jeg halvparten av kjøttet med store biter av søtpotet, paprika og ekstra løk. Og jeg tror det gjorde retten bare enda bedre! Det tok litt over 3 timer å lage retten, så ikke en rett for de utålmodige.
En annen gryte fra kokeboken som ble laget med suksess var Kylling Tangine med aprikos, flaskegresskar og spinat. En klassisk nord-afrikansk rett som er modifisert litt til det amerikanske kjøkken. En klassisk Tangine skal lages i en leirpotte, men her brukes en ildfast gryte med lokk. Kyllinggryten var skikkelig god og saftig!
Jeg er ikke den største dessertpersonen, men har laget to av de søte rettene i kokeboka fra Milk Street. Den første var noen brownies med tahini, som dessverre var de kjedeligste browniene jeg har smakt. Helt greie, men ingen stor glede å spise de.
Men den andre desserten var derimot veldig god. Salted butter Caramel Chocolate Mousse. Hello! Den var deilig. Jeg vet ikke om jeg likte best denne eller sjokolademoussen fra Nigel Slaters Christmas Chronicles, for de var begge nydelige. Denne var nok hakket enklere å lage, så kanskje en fin nybegynnermousse!
Ja, så jeg har laget litt av hvert fra denne kokeboken, og med litt variert resultat. Jeg vil likevel anbefale kokeboka. Selv rettene som ikke var helt fulltreffer blir gode med enkelte endringer. Og med godt over 300 oppskrifter, så er det mye inspirasjon å finne her! Det er ikke en kokebok som begeistrer meg, men enkelte av rettene har gjort det. Og det er mange oppskrifter igjen jeg ser frem til å lage. Milk Street har gitt ut flere kokebøker, og jeg ser ikke bort fra at jeg sjekker ut flere av dem senere.
Ekstra pluss:
- Mengden av oppskrifter, og at de er varierte.
- Mange tips, triks og ekstra kunnskap å plukke opp i selve oppskriftenes beskrivelser.
- Fine matbilder, og alle rettene kommer med bilde.
Minus
- Designet av hele boka er litt uengasjerende
- Litt blandet resultat av oppskriftene. Hvordan kan man klare å gjøre Brownies så kjedelige i smak?
Kokeboken er utgitt 2019 av Little, Brown & Company
Denne blir ikke jeg å kjøpe. 😉
Denne blir ikke jeg å kjøpe. 😉
Hehe. Hva ble det avgjørende for at du ikke vil kjøpe den?
Oppskriftene virker ikke testet nok ut før de havnet i bokform.
Nei, det kan kanskje virke slik ja. Det ble som sagt ikke en kokebok som begeistret meg, og med alskens kokebøker og matsider på nett som finnes i dag, så mener jeg kokebøker burde være gjennomarbeidet og ha et godt konsept. Og da burde matrettene være på plass ja! Men noen av rettene var veldig gode altså.
Papir forplikter så mye mer, rett og slett og man skal kunne forvente at fagfolk gjør research.