Anmeldelse av Shannon Martinez Vegan With Bite

Shannon Martinez er nok ikke et veldig kjent navn for oss her i Norge. Men i Australia er hun derimot et kjent fjes. Jeg ble kjent med henne gjennom verdens beste feelgood program MasterChef Australia, der hun har vært gjestedommer i to sesonger. Hun eier to av Australias mest populære veganske restauranter og har gitt ut flere kokebøker. Nå skal jeg se litt nærmere på hennes siste kokebok: Vegan With Bite.

This book is for voracious meat eaters. This book is for die-hard vegans. Martinez er ikke veganer selv, men brenner for at flere skal spise mer vegansk og mindre kjøtt. Hun mener vi må endre hvordan vi tenker på kjøtt. At kjøtt er et luksusprodukt og vi må slutte å se på det som en selvfølgelig del av alle måltider. Det er ikke bærekraftig, og har fått helt forferdelige konsekvenser for dyr som havner i storindustrien. Martinez ønsker med denne boka å gi tips til veganske matretter som er gode og som ikke koster skjorta.

Martinez skriver selv at hennes matlagingsstil nok ikke passer alle. Dette er ikke retter med få ingredienser, der man enkelt kan smake og indentifisere hva man putter i munnen. Oppskriftene kommer med en lang ingrediensliste, med mange ulike krydder og sauser og andre råvarer. For henne handler det om å lage et komplekst smaksbilde – ikke å fremheve enkelte råvarer. Jeg liker all slags mat, så for meg gjør ikke dette noe. Men jeg vet at noen ikke er så glad i den slags mat. Jeg måtte planlegge litt for å lage enkelte av rettene herfra. Kjøpte inn noe krydder og tang fra nett, som jeg ikke fant i butikkene her i Arendal. Men det er jo bare å planlegge litt det. Men det krasjer litt med en annen av hennes målsetninger, å vise at vegansk mat er billig. Men hun har nok enklere tilgang til ingrediensene enn det jeg har!

Forsiden av boka viser Martinez som sitter klar til å pinne inn på noen nudler. Ikke akkurat den mest spennende forsiden, men det er jo ofte slik at kjente fjes har foto av seg selv på forsiden (men ikke alle). Boken er innbundet, er på 192 sider og inneholder litt over 80 oppskrifter. Matfotografiene er enkle og fine, og rettene ser skikkelig innbydende ut. Sidene er tykke, matte og stive. Gode å bla i! Jeg ble litt forvirret av noe som stod på tittelbladet: Vegan With Bite, Shannon Martinez with words by Melissa Leong (En annen kjent figur fra Masterchef Australia) Er alt skrevet av Leong? Eller noe, i såfall hva? Kanskje ikke en stor greie, men jeg liker å vite greia.

Noe av designet i kokeboken er fryktelig irriterende. Av en eller annen grunn har de valgt å skrive overskriftene nedover langs langsiden, slik:

Noe som rett og slett gjør det vanskelig å lese tittelen. En annen ting som ikke faller helt i smak hos meg, er den kule, rocka skrivestilen. Sikkert noen som synes det er fett å kalle matretter for «slutty», men flere av tekstene i boka blir litt for krampaktig «kult» for meg altså. Men en kokebok handler hovedsakelig om rettene i den. Er de gode? Er oppskriftene enkle å forstå? Stemmer matfotoet noenlunde med hjemmekokkens resultat?

En merkelig ting i denne veganske kokeboken er at det av og til blander seg inn ingredienser som parmesan, oksekraft og hønsekraft. Jeg stusset i hvert fall på dette, før jeg leste innledningen igjen der hun sier at når hun skriver dette så mener hun de veganske variantene. Jeg ante ikke at det fantes vegansk oksekraft, men etter Googling så fant jeg noe slikt. Men der merket jeg latskapen min våknet, så jeg brukte de ikke-veganske versjonene som jeg allerede hadde i skuffen …  

Den første oppskriften jeg testet var en Bolognese med orzo. Jeg hadde ikke orzo, fant ikke orzo, så istedenfor å brekke opp noe pasta i mindre biter brukte jeg heller langkornet ris. Og det fungerte bra det altså. Dette er en Bolognese med selleri, løk, gulrot, fennikel, hvitløk, kapers, chili, vegetarkjøttdeig, tomatpure, melk, rødvin, passata, oksekraft, laurbær, orzo, vann, basilikum, persille og parmesan. En (ikke helt vegansk) rett som smakte veldig godt! Restene brukte jeg på en pizza noen dager senere som også smakte.

Deretter lagde jeg en japansk potetsalat som ble en ny favoritt. En kald potetsalat med ingrediensene potet, tørket kombu, løk, gulrot, frosne erter, majones, riseddik, sennep, hvit pepper, agurk og nori. Ordentlig smakfull! Har allerede sett for meg å ta med denne på neste 17. mai-frokost, om det blir noe slikt igjen i mitt liv. (Bare korona-dysterheten som snakker)

This is the ultimate «I can’t be f*cked dinner. (Apropos kult språk.) En gryte med kikerter, bladbete, pasta, kyllingkraft, løk, sitron, chili, fennikel og andre godsaker. Jeg lagde det en kveld vi følte oss litt kalde og pjuske her i huset, og den varmet kroppene våre og løftet virkelig humøret noen hakk.

Caribbian rice and beans var neste rett på prøveblokka. Jeg hadde laget en curry fra en annen kokebok og trengte noe tilbehør til. Så da falt valget på denne, selv om den skal være en rett i seg selv. Risretten har smaker av løk, hvitløk, grønnkål, karibisk kryddermiks, allspice, jasminris, hot sauce, kidneybønner, kokosmelk, timian, laurbær, vann, kyllingkraft, sitron eller lime og koriander. Resultatet ble en smakfull risrett som anbefales!

En annen risrett jeg prøvde ut var South Indian coconut rice, med smør, fennikkelfrø, hel nellik, stjerneanis, pepperkorn, kuminfrø, ingefær, grønn chili, raspet kokosnøtt, basmatiris, kokosmelk, vann og salt. Nok en god risvariant som tilbehør til en smakfull curry!

Jeg har laget en del oppskrifter, og det er flere igjen jeg gleder meg til å lage og spise. Men jeg har et litt ambivalent syn på denne kokeboka. Designet og tekstene i den er jeg ikke så begeistret for. Og den føles litt rotete. Men maten jeg har laget har vært veldig god, og det er det viktigste!

Ekstra pluss:

• Flotte matfotografier
• Mange varierte retter. Alt fra frokost til dessert, fra «hele verden».

Minus:

• Krampaktig kul
• Litt forvirrende med bruk av vegansk høsnekraft o.l. Det fikk meg til å bruke ekte høsnekraft istedenfor å finne en vegansk variant. Smakte godt uansett da.