Anmeldelse av Reese Witherspoons Whiskey in a Teacup

Ja, hvorfor ikke! Jeg kjøpte denne boka på Bookis, uten å egentlig vite noe om den. Men jeg har en forkjærlighet for Reese Witherspoon, så det tok ikke mange klikk før den var på vei hjem til postkassen min. Grunnet et middagsselskap med tema «Sørstatskvinne», har jeg laget flere av rettene i denne boka. Med tilhørende spilleliste og samtaletemaer fått fra Witherspoon, selvsagt. En god sørstatskvinne overlater ingenting til tilfeldighetene.

Selve boken er ROSA! Og den føles rosa, blomstrete og gul gjennom hele boken. Jeg er glad i både rosa, gul og blomster jeg altså, men litt overdose ble det jo. Bokens omslagsbilder representerer godt hva boken er. Sidene er tykke og gode, med litt glans i. Og litt glans burde det være i en slik bok. Dette er ikke bare en kokebok, men inneholder flere tekster om for eksempel forfatterens bestemor, hvordan snakke som en «southerner», og hva som kjennetegner en ekte sørstatskvinne.  «My grandmother Dorothea always said that it was a combination of beauty and strength that made southern women “Whiskey in a teacup”.

Her ser du en oversikt over kapitlene (i rosa selvsagt):

Det er ikke fryktelig mange oppskrifter her, jeg hadde ønsket meg flere. Av bokens 303 sider teller jeg 48 av dem. Noen av dem er litt vel enkle til å fortjene en plass blant så få, som enkle drinker, sandwicher, djevelegg, eller salater «hvem som helst» kan lage ut av hva som finnes i grønnsaksskuffen. Men enkelte av oppskriftene virker veldig sørstatstypiske og morsomme å lage fra sitt eget kjøkken. Som Reese’s Corn Bread Chili Pie, Sweet Potatoe Casserolle with Candied Pecan Crust, friterte okra og Shrimp and Grits, for å nevne noen.

I mitt middagsselskap testet jeg ut: Cheddar Biscuits (De scones-aktige tingene man ofte får i sørstatene), pai med sjokolade og pekan, Confetti Betty’s Champagne and Ginger Ale Cocktail, grønnsaker med Garden Green Goddess Dip, Dorotheas maissalat, Reese’s Chicken Pot Pie casserole og Summer Squash Caserolle. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde noen særlig stor tiltro til oppskriftene fra denne boken. Det virket kanskje som en bok der innpakkingen og Reese Witherspoon var viktigere enn maten. Men jeg ble positivt overrasket!

Dessverre var jeg så opptatt på selve dagen med å lage mat og være den perfekte vertinne til å huske på å ta bilde av herlighetene før etter mesteparten var spist … Her er det som var igjen dagen etter:

Delikat! Heldigvis har jeg laget noen av dem siden, så noen andre bilder skal det bli – ispedd (halvdårlige) bilder fra kokeboken selv. Jeg startet aftenen med å servere velkomstdrikken Confetti Betty’s Champagne and Ginger Ale cocktail, og grønnsaker med Garden Green Goddess Dip. Witherspoon minner nemlig om at noen kommer alltid veldig sultne, og da er det fint å ha noe å knaske på før maten serveres.

Drinken var enkel og god, her skal man rett og slett blande Champagne eller Prosecco med ingefærøl, og kandisert ingefær. Jeg fant ikke kandisert ingefær ved første forsøk, så da lagde jeg det selv ved hjelp fra internett. Det var egentlig veldig morsomt, så det anbefaler jeg å gjøre!

Den grønne dippen var frisk og god, den kommer jeg definitivt til å lage igjen. En blanding av gresk yoghurt, majones, hvitløk, ansjos, persille, estragon, gressløk, revet sitronskall og sitronsaft og salt og pepper.

Det jeg har laget flere ganger i ettertid er hennes kyllingrett i kapittelet «Do-gooding». Etter sigende er dette den perfekte rett å ta med til syke venner, nybakte foreldre eller andre som trenger en god middag servert på døren. Jeg kan jo skylde på koronaen og si at det har forhindret meg fra å gi matretten fra meg, men jeg er vel bare ikke like generøs som Reese Witherspoon og resten av sørstatsbrigaden. Det føles nesten litt juks å ha den med i en kokebok, ja – nesten litt juks å lage den! For her er det ikke mye man lager fra bunnen av selv. På den annen side er det første gangen jeg har brukt frosne røstipoteter på denne måten (eller noensinne), og nye ting er gøy å teste ut.

Først tar man de frosne, raspede potetene og blander med rå egg og salt og pepper i en bolle. I en gryte steker man ternede gulrøtter, løk og selleri noen få minutter, før man har i frosne erter. Så blander man inn ferdigstekt kylling i biter, litt vann og ferdigsuppe av typen kremet soppsuppe. Det fant jeg ikke i mine nærbutikker, så da kjøpte jeg ferdiglaget soppsaus og tilførte litt ekstra fløte og sopp. I en ildfast form dekker man bunnen med røstipotetene. Så heller man kyllingblandingen over. På toppen et lag med (kjøpt) butterdeig. Jeg har også brukt ost på toppen istedenfor butterdeig, det er også digg. Og etter en stund i ovnen, voilà!

Den smaker som en varm klem. Selv om det føles litt som en jukseklem.

Denne serverte jeg altså med cheddar biscuits, her er de akkurat kommet ut av ovnen. Ganske enkle å lage, og var gode som tilbehør til maten.

Squash-retten var også en god rett. En typisk ovnsbakt variant med grønnsaker, ost, egg, fløte, krydder og urter. På toppen var et lag av ost, smeltet smør og knuste Ritz-kjeks, og det tilførte en god saltsmak retten behøvde.

Reeses bestemor sin maissalat var et søtt og friskt innslag på en ellers ganske tung tallerken. En enkel affære med mais, tomater, sjalottløk, vårløk og friske urter, blandet med hvitvinseddik, limesaft, sennep, honning, olivenolje og salt og pepper.

Til dessert prøvde jeg meg på Chocolate Derby Pecan Pie. En god avslutning på etegildet! Enkel å lage, med gode smaker av nøtter, kanel, sjokolade og vanilje. En crowd-pleaser, for å si det på godt norsk. Og smakte godt sammen med en kopp kaffe!

Så hva syntes jeg om denne boken? Helt middels. Den føles frisk og sommerlig, men er litt for Hallmark-nå-koser-vi-oss-aktig til at jeg helt klarer å ta den seriøst. Men de oppskriftene jeg har forsøkt har absolutt vært gode, og den kyllingretten kan jeg nå utenat. Resultatet ble heller ikke særlig annerledes enn hvordan bildene av rettene så ut i boken. En av mine drømmer i livet er å dra til Texas og kjøpe et par svindyre cowboystøvletter, og nå kan jeg i hvert fall dra dit litt mer forberedt på sørstatssjargongen. Det er viktig å make a sow’s ear into a silk purse, som man sier!

Jeg lagde en spilleliste på Tidal (som en av de få som ikke bruker Spotify), ut av spillelistene Witherspoon har skrevet ned i boken. Ble selvsagt spilt under middagen! Her kan du høre, om du vil og kan:

Spilleliste til Whiskey in a Teacup

Ekstra pluss:

• Et kapittel om Dolly Parton!
• Blir litt glad for å ikke være en sørstatskvinne (virker litt stress)
• Men gir en grunn til å leke sørstatskvinne for et middagsselskap
• Enkelte av rettene virker veldig sørstatstro
• Godt skrevet fremgangsmåte i oppskrifter

Minus

• Litt overfladisk (Som seg hør og bør, vil kanskje noen hevde)
• Enkelte av rettene er for enkle til å være med i en kokebok

_{Utgitt 2018. Forlag: Simon & Schuster Ltd.}