Anmeldte kokebøker,  Engelsk

Anmeldelse av Nigella Lawsons Cook, eat, repeat (x5)

Dette er faktisk første gang jeg har åpnet en kokebok av Nigella Lawson. Men mantraet Cook, eat, repeat, kan jeg kjenne meg igjen i! Jeg har heller ikke hatt et veldig stort forhold til henne, utover noen tv-programmer her og der, eller når hun har vært gjestedommer i MasterChef Australia. Men jeg har fulgt Lawson på Twitter en stund, hvor humoren hennes settes pris på av i hvert fall undertegnede. Som oppskriften hun delte innsettelsesdagen for Joe Biden:

Bash those ginger nuts!

Men nå skal det altså handle om hennes siste kokebok Cook, eat, repeat, cook, eat, repeat, cook, eat, repeat, cook, eat, repeat, cook, eat, repeat. (Måtte bare skrive det fullt ut én gang!). Det er en tykk, innbundet bok med et nøkternt design. Fargen på bokryggen er sterk, noe som gjør at den lyser opp i en bokhylle ved siden av de fleste andre bøker. Det er ingen illustrasjon på forsiden, bare tekst. Det synes jeg passer godt siden det er en kokebok der tekst er like viktig som matoppskriftene. Sidene i boken er tykke og matte, og gode å bla i. Boken har en sidemarkør, noe jeg alltid setter pris på i kokebøker. Baksiden har et bilde av Lawson selv, med følgende ord under:

‘Food, for me, is a constant pleasure: I like to think greedily about it, reflect deeply on it, learn from it; it provides comfort, inspiration, meaning and beauty, as well as sustenance and structure. More than just a mantra, «cook, eat, repeat» is the story of my life.’

Et bilde fra innsiden av boken.

Tekstene i boken handler blant annet om alt fra Lawsons tanker om hvor vanskelig det er å skrive en oppskrift, hvordan beige og brun mat trenger noen som kjemper for dem i disse tider alt skal se flott ut på instagram, og selvsagt litt om koronatiden og hvordan det påvirker matlagingen. Det er også tydelig at Lawson er opptatt av å ikke kaste noe mat, noe hun eksemplifiserer med sin curry der brune bananskall er en ingrediens. En annen kjepphest for henne er uttrykket «Guilty pleasure», at det er det på tide å kaste i søpla.

Hvis du er en som ønsker en kokebok uten så mye annet enn oppskrifter, så er nok ikke dette kokeboka for deg. Det er selvsagt mange oppskrifter å finne her, men mange av dem er «skjult» inne i tekstene som digresjoner og som et resultat av assosiasjoner hun får underveis i skrivingen. Jeg koste meg med disse tekstene, og synes det er gøy å følge tankerekkene hennes. Det er tydelig at hun er opptatt av mat!

Jeg har testet ut noen av oppskriftene i boka. Mange av rettene er uten fotografier, men de som finnes er enkle og innbydende og er av Jonathan Lovekin, samme fotograf som i Nigel Slaters kokebok. Skriftstørrelsen i boka er ganske liten, noe som gjør det litt krevende å følge oppskriften mens man kokkelerer. Ellers vil jeg si at det er mange ulike typer retter i kokeboka, til og med den norske ribba har fått sin egen plass med introen: You are in for such a treat. Til glede for meg som er Team ribbe på julaften!

Den første retten jeg lagde herfra var hennes fennikelgrateng. Den hadde jeg som tilbehør til stekt and på nyttårsaften. Bare se for deg en varm grateng med smak av fennikel, hvitvin, Gruyère, hvitløk, fløte, Dijon, salt og pepper. Du hører jo at det er godt!

Nam! Foto: Anne K. Pettersen.

Nylig kjøpte jeg oksekjaker fra min lokale REKO-ring. Det var ikke tilfeldig at jeg gjorde, jeg hadde nemlig sett meg ut en oppskrift fra Cook, eat, repeat på oksekjaker med portvin og kastanjer i kapitlet A loving defence of brown food. Det ble litt styrete siden jeg ikke fant ferdigkokte og skrelte kastanjer, og måtte koke og skrelle de selv. Så det tok jo litt ekstra tid. Jeg hadde også oversett det som stod nederst i oppskriften om at denne MÅTTE lages dagen før det skulle spises, så søndagsmiddagen ble en på en mandag. Men det var absolutt verdt ventetiden. Milde måne!

Vel, det blir jo ikke så supervakkert. Foto: Anne K. Pettersen.

Den siste retten jeg har testet ut er Lawsons Fear-free fish stew. Den er beskrevet som en fiskegryte alle liker, selv de som påstår de ikke liker fisk. Nå liker jo jeg fisk, så det kan ikke jeg uttale meg om. Men det var en veldig god hverdagsgryte med smak av hvit fisk, tomat, honning, løk, ingefær og krydder.

Fisk, løk og tomat. Hva er det ikke å like! Foto: Anne K. Pettersen.

Det er mange oppskrifter igjen i boken jeg ser frem til å lage (og spise). Hennes Crab mac’n’cheese ser vidunderlig ut, og oksehalegryten hennes skal definitivt testes ut!

Ekstra pluss:

  • Tekstene i boka. Jeg koste meg med dem. (Men det å skrive/følge oppskrifter virker nesten meningsløse øvelser nå.)
  • Lawsons genuine matinteresse og matglede som skinner gjennom
  • Jeg skal bruke mye mer ansjos.

Minus:

  • For liten tekststørrelse i oppskriftene hennes.
  • OM du ikke liker mye tekst i kokebøker, styr unna.

Kokeboken er utgitt 2020 av Random House UK.

Legg inn en kommentar